Trondheimsrebusen er en gave fra Trondhjems Historiske Forening (THF) til Adresseavisens 250-årsjubileum. Faghistorikere som også er medlemmer i THF, går god for kvaliteten på det historiske innholdet. Eirik Lien i THF har utarbeidet oppgavene.
Les intervju med Eirik Lien og leder forTrondhjems Historiske forening, Jakob Maliks, her
Her er løsningen på Trondheimsrebusen del 52:
Spørsmål 205: Ikke født i byen, men likevel en av dem fra byen som var verdenskjent. Best kjent med et slangpreget fornavn. Hadde også et tilnavn som sa noe om humør. I den siste jobben han hadde etter han var ferdig med det som gjorde ham verdenskjent, var det viktig å bruke humøret.
Hjallis, «Kong Glad» (1923-2013)
Født i Rødøy kommune i Nordland, men familien flytta til Trondheim da han var 1 år. Etter vanlig trondheimsmodell blir Hjalmar til Hjallis – på samme måte som mange andre navn kan bli. For ham ble det «kunstnernavnet». Svenskene sa alltid Hjallis Andersen. Han var allsidig idrettsutøver; ved siden av å være verdensledende på skøyter var han langt framme nasjonalt både på sykling og roing. Han fikk Egebergs Ærespris i 1951. Han representerte sportsklubben Falken.
Hjallis ble et idrettsikon og publikumsfavoritt da skøyter var en av de aller fremste norske idretter. Han var skøytekongen på 1950-tallet, deltok og hevdet seg i tre olympiader, med Oslo 1952 på Bislett som absolutt høydepunkt. Mestvinnende deltaker, 3 gullmedaljer (1500 m, 5000 m, 10 000 m) og flaggbærer under åpninga. Han vant NM 1950, 51, 52 og 54; EM og VM 1950, 51, 52. Hans legendariske verdensrekord på 10.000 m fra Hamar i 1952 – 16,32,6 – stod til OL i Squaw Valley i 1960. Han satte verdensrekord på 5000 m på Stadion i Trondheim i 1951 med 8,07,3.
Mens han var idrettsaktiv, kjørte han lastebil for Kortmann fabrikker på Bakklandet. Kongen hadde en gang spurt hvordan han kunne bli så sterk i beina med en slik jobb. «Æ står sjø, når æ kjøre!», svarte han med sitt lure smil.
Han bodde noen år i blokka ved Esso i Elgeseter gt, kalt «Hjallis-blokka» av oss som bodde i området. Etter idrettskarrieren drev han noen år egen sportsforretning i Kongens gt, like ved Torvet. Den lengste yrkeskarrieren hans ble i Velferdstjenesten for handelsflåten. I 30 år fikk han brukt sitt gode humør der, «Kong Glad» som var tilnavnet hans som aktiv. Han deltok i flere radio- og fjernsynsprogram. Under Idrettsgallaen i 2013 fikk han hedersprisen sammen med skøytekollega Knut Johannesen, Kupper’n, noen få uker før han døde.
Spørsmål 206: Et ikke planlagt trafikkanlegg bygd av noen som kom ubedt, og som trengte det. Etterpå, da de hadde dratt igjen, ble det brukt til samme luftige formål, men lenge uklart om det var bruk for det. Ble til slutt fjernet, men noe av det vises fremdeles.
Lade flyplass
Flyplassen ble anlagt i 1940 av tyskerne, på sletta rett sør for gårdene Ringve og Devle. Allerede 9. april hadde de landet på jordene. Topografisk er landskapet godt egnet til flyplass. De tyske utbyggerne brukte prefabrikkerte betongplater til rullebanen, som var 1150 m lang og 40 m brei. Det var en komplett flyplass med hangarer og takseveier i løpet av 1940. I skråningene nedenfor Ringve gård ble det anlagt antiluftskyts i overbygde betongbunkere. De vises fremdeles. På Devle bygde de lokaler for kommandofunksjoner, langs fjorden forsvarsstillinger, på toppen av Ladehammeren panservernkanon med bunker. Den norske stat overtok flyplassen, og Trondheim kommune kjøpte den i 1949 for bruk til sivil luftfart.
Fra 1946 kom sivil lufttrafikk, inkludert flyskole, ambulanse- og taxiflyging, i gang fra Lade flyplass, delvis med lokale nystiftete flyselskap, delvis med større selskap som Widerøe og Braathens SAFE. I 1953-56 hadde Braathens SAFE ordinær flyging til og fra Oslo. Trondheim flyklubb og NTH flyklubb holdt til her.
Etter krigen inngikk Lade i diskusjonene om lokalisering av permanent flyplass for Trondheim, sammen med Heimdalsmyra.
I 1962 ble området regulert til industri og fritid, og flyplassen nedlagt. Men det som var igjen av rullebanen, ble brukt av småfly til 1965. Da opphørte all bruk som flyplass. Haakon VIIs gt følger delvis den gamle rullebanen. I mange år merket vi skjøtene mellom betongplatene når vi kjørte Lade alle som følger deler av flyplassen. En av hangarene står igjen i den østligste delen, og brukes som lagerhall. Området rommer nå både industri, lager, forretninger, boliger og idrettsanlegg.
Spørsmål 207: Organisert gruppe som er opptatt av det som har skjedd lokalt og vil at andre skal få vie om det ved å opplyse om det på mange måter. Hadde et år en alder nøyaktig en 10-del av byens offisielle alder.
Trondhjems Historiske Forening (THF)
THF ble stiftet i 1897, samme år som byen feiret sitt 900-års jubileum. I 1997 feiret Trondheim sine 1000 år, og THF fylte altså sine 100. Fire profilerte menn i byen brukte byjubileet i 1897 som initiativ til å stifte en historisk forening. Oberst Peter Holst, stiftsarkivar Kristian K. Koren, oberst A. Spørck og museumsdirektør Jens Thiis brukte tilsvarende forening i Bergen som sitt forbilde, bl a ved langt på vei å tilpasse vedtektene derfra som THFs vedtekter. Koren ble THFs første formann.
Den sterke nasjonalbevisstheten på slutten av 1800-tallet var viktig drivkraft for å organisere historisk interesse. Spesielt her i byen hadde det i denne perioden vært mange arkeologiske utgravinger som trigget interessen hos mange trondhjemmere da de fikk se hva som dukket opp av spennende gjenstander og bygningsrester i bygrunnen. Allerede i 1899 overdro kommunen til THF eiendomsretten til plakater, kataloger, fotografier og tegninger som hadde vært utstilt under byjubileet. THF fikk dermed en fyldig grunnstamme til sine samlinger. Den har siden vokst betydelig.
THFs skriftserie, som siden 1901 er kjent som «Trondhjemske Samlinger», startet sine årlige utgivelser samme år som stiftelsen. Der publiserer THF artikler om historiske tema knyttet til Trondheim og Trøndelag.
THF har som formål « … å bidra til å utforske Trondheims og Trøndelags historie og gjennom publikasjoner, foredragsvirksomhet og på annen måte spre kunnskap om byen og landsdelen. Foreningen skal også aktivt delta i vern av kulturarven og søke å vekke interesse for historie generelt.» Et tiltak er å plassere opplysningsplaketter på historisk viktige bygninger i Trondheim. Årets Trondheimsrebus i Adresseavisen er et annet tiltak.
Spørsmål 208: Gammel lokal formidler av det som har skjedd, det som skjer, det som skal skje, av det noen trenger og andre ikke trenger, av det noen mener og andre ikke mener.
Adresseavisen
Adresseavisen er Norges eldste dagsavis som fremdeles utkommer; har hørt til i Trondheim helt siden første utgave 3. juli 1767. Da het den Kongelig allene priviligerede Trondhiem Adresse Contoirs Efterretninger, basert på kongelig privilegium og enerett som gjaldt for Trøndelag og Nord-Norge. Primært et sted å annonsere; en adresse = melding, kunngjøring, annonse mot betaling. I tillegg skulle det meldes hva som hadde skjedd i byen; nyheter.
Initiativtakeren, Martinus Nissen, fikk lokal motstand da han like før jul 1766 søkte kongen, men ikke fikk med anbefaling av det lokale byråd. De hevdet at de allerede fikk trykt de «Flyveblad» de trengte hos boktrykker Winding. Og byen var ikke større enn at «… man strax veed i hele Byen hvem som er ankommen eller bortreist, hvem der er født, copuleret og død». Like fullt fikk Nissen 24. april 1767 kongelig bevilling til å trykke ukentlige beretninger i et opplag på 200. Den omtalte boktrykkeren fikk trykkeoppdraget.
Avisa har hatt turbulente 250 år: være enerådende i byen, konkurrere med andre, ha ulike eiere (Den borgerlige realskolen eide avisa 1802-90), være på konkursens rand, ha bevisst partipolitisk profil, kjøpe opp andre aviser for å få større marked, ha NS-innsatt redaktør under krigen, bli landets nest største avis utafor Oslo, drive andre nyhetsmedier, igjen å bli enerådende. Adressa ble kåret til Årets avis i 2016.
Avisa fikk nåværende navn i 1927 etter å ha hatt mange navnevarianter. I Søndre gate 4a leide de lokaler fra 1820. Avisas funksjoner tok etter hvert stadig mer av gården, som fikk navn etter avisa. Avisa overtok gården i 1903, før avisa i 1918 flyttet til Nordre gt 1, på Heimdal fra 1970-tallet, men med byredaksjonen og ekspedisjon intakt i Nordre gt. Nå er hele redaksjonen tilbake i byen, men på verftstomta nord for Bakke bru – «bæste tomta i by’n!».
Takk for meg!
Da har dere oppgaveløsere i Den store Trondheimsrebusen fått de siste svarene, på oppgavene som stod i Ukeadressa 30. desember. Jeg har hatt en artig reise gjennom hele 2017 – i tid og rom, på kryss og tvers gjennom den spennende byen og kommunen vår. Jeg takker for reisefølget, og håper det har vært en reise som har gitt dere lyst til å få vite mer om Trondheim i fortid og nåtid
Eirik Lien
Ukens vinner:
Vinner av ukens rebus er Kjell Waage, 7033 Trondheim. Vi gratulerer!
Alle ukevinnerne er med i trekningen av en en skreddersydd guidet tur med byhistoriker Terje Bratberg gjennom Trondheims veiter!