Gabriela Hernandez sitter på et tynt underlag av skum i den lille byen Matias Romero, sør i Mexico. Hun undrer seg over USAs president, Donald Trump.

Den 27 år gamle gravide kvinnen snakker med nyhetsbyrået AP mens hun forsøker å holde styr på sine to sønner på seks og to år.

– Jeg synes det er virkelig trist, for jeg kan ikke forstå hvordan et barn på denne alderen kan være et problem for ham.

Gabriela Hernandez er en av de rundt 1.000 migrantene som i de siste dagene har vandret fra de mellomamerikanske landene Honduras, Nicaragua og El Salvador. Ifølge arrangørene er turen til Mexico en årlig begivenhet som i påsketiden skal markere migranters vanskelige kår. Tradisjonen tro fortsetter noen også videre nordover for å forsøke å komme seg inn i USA.

Svak grensekontroll?

Denne gangen har imidlertid Donald Trump gjort vandringen til en større begivenhet enn vanlig. Over en rekke dager har han betegnet migrantene som en farlig karavane som ønsker å slippe inn gjennom USAs «svake» grensekontroll.

Han har fremmet trusler om å si opp den nordamerikanske handelsavtalen, Nafta, om Mexico ikke stopper migrantene. Han foreslår innskjerpinger i lovverket som skal blokkere asylsøkere og mindreårige migranter som reiser alene. Det mest spektakulære er imidlertid presidentens planer om å sende militæret til å bevokte grensa.

– Vi planlegger å la militæret sikre vår grense mellom Mexico og USA, sa Donald Trump på en pressekonferanse tirsdag.

I Matias Romero har sentralamerikanerne plutselig havnet i verdenspressens søkelys.

Gabriela Hernandez forteller AP at hun gjerne vil til Houston i delstaten Texas, hvor hennes kusine bor. Kriminaliteten i Honduras er så ille at hun bestemte seg for å trekke nordover sammen med sine to astmatiske sønner, forklarer hun.

– Vi bryr oss ikke om hva señor Donald Trump sier, for vi er et hardtarbeidende og beskjedent folkeferd. Vi er her kun fordi vi har behov for nye muligheter i livet, sier Manuel Flores fra Guatemala til avisa The Washington Post.

– Hvem er det som har bygget opp USA? Det er oss, latinoene. Det er vi som har gjort det tunge arbeidet. Det eneste vi ønsker er en sjanse. Alle menneskene som er i gang med denne reisen leter etter en fremtid. I våre land har vi dårlige regjeringer og ingen muligheter, sier José Ernesto González fra El Salvador til samme avis.

Eget initiativ

Det er uklart hvor mange av deltakerne i marsjen som faktisk vil forsøke å komme seg inn i USA. Arrangørene har vurdert at mellom ti og femten prosent vil søke asyl ved den amerikanske grensa. Noen sier at de vil bli i Mexico, som for eksempel 38 år gamle Mayra Zapeda fra Honduras. Hun sitter ved et bål og passer på at maten ikke blir for godt stekt.

– Ærlig talt, jeg vil bare gjerne være en meksikaner, sier hun ifølge nyhetsbyrået AP.

Donald Trump mener at hans press har virket, og at karavanen derfor er i gang med å gå i oppløsning. Den meksikanske regjeringen avviser imidlertid dette, og forteller at deltakerne har begynt å spre seg på eget initiativ.

Onsdag skrev AP at 465 migranter har bedt den meksikanske regjeringen om transittvisum. 230 har fått det innvilget, mens 168 andre antakelig vil få en form for oppholdstillatelse i Mexico.

Sine Plambech, seniorforsker i migrasjon og grensekontroll ved Dansk institutt for internasjonale studier (DIIS), vurderer at Donald Trump bruker karavanen i sin kamp for å få den amerikanske kongressen til å finansiere byggingen av Trumps ønskede mur langs grensa til Mexico. Hun sammenligner symbolikken med det som skjedde da særlig mange syriske flyktninger vandret langs europeiske motorveier i 2015.

– Det gir ham brensel til bålet. Det er ikke ulikt det man opplevde i Danmark, da de vandret langs motorveiene i 2015. Det er et sterkt symbol, sier Sine Plambech.

Ved å koble sine politiske utspill opp mot en veldig konkret og pågående hendelse som denne kan Trump få det til å brenne litt ekstra under føttene på de amerikanske politikerne som kan velge å finansiere hans mur.

Om innsettelsen av tropper ved grensen sa Donald Trump tirsdag at USA «ikke har gjort det før, eller i hvert fall ikke i noen stor grad».

Tropper langs grensa

Det amerikanske militæret har imidlertid blitt utplassert langs grensa tidligere. Mellom 2006 og 2008 satte president George W. Bush ut rundt 6.000 medlemmer av nasjonalgarden langs grensa. Og i 2010 utplasserte president Barack Obama 1.200 medlemmer av nasjonalgarden ut på samme sted.

Donald Trump har tidligere annonsert en militær aksjon ved grensa uten å gjøre ord til handling. I februar 2017 snakket daværende utenriksminister Rex Tillerson og daværende sikkerhetsminister John Kelly direkte imot Trumps planer. I dag er situasjonen litt annerledes: Tillerson har fått sparken, og John Kelly har byttet posisjon. Han er nå Trumps stabssjef. Nyhetsnettstedet Politico har en kilde som sier at forsvarsminister James Mattis ikke ønsker å utstasjonere bevæpnede tropper langs grensa.

Ifølge Sine Plambech ser det ikke ut til å være et reelt behov for å sette inn militære styrker.

– Om man har vært i området kan man se at det har vært mur og gjerder her i mange år. Det er en av de mest overvåkede områdene i verden. Det er så mye grensepoliti langs grensa at mine forskerkollegaer sier at grensevaktene kjeder vettet av seg på jobb. Det er nesten ingen som krysser grensa.

Ifølge sikkerhetsdepartementet var antallet mennesker som ble arrestert i ferd med å trenge seg ulovlig inn i USA det laveste på 21 år i fjor.

Det betyr at Trump vil få vanskelig med å finne en juridisk begrunnelse for å sette inn tropper, vurderer Everard Meade, leder av Trans Border Institute ved University of San Diego, til avisen Los Angeles Times. Hæren vil rett og slett ikke akseptere et «cowboy-oppdrag», mener han. Og karavanen i Mexico kan ikke akkurat kategoriseres som noen invasjon, sier Everard Meade.