Justismuseet på Kalvskinnet (tidligere Norsk Rettsmuseum) blir dobbelt så stort når de nå i tillegg skal ta i bruk nabobygget, det gamle militære sykehuset, og på sikt vaskeriet som ligger vis-à-vis. Byggeprosessen starter i midten av mai, og planen er at de nye museumslokalene skal stå ferdige innen to år.
Sitter bak lås og slå
- Det bygget vi er i nå er ikke så godt egnet verken som arbeidsplass eller utstillingslokale. Det er jo et slaveri og kriminalasyl der vi bokstavelig talt jobber bak lås og slå. Vi har kontorer i celler med gitter foran vinduene, sier Brynja Bjørk Birgisdottir, direktør for Justismuseet, noe hun har vært siden 1. mars i år.
Statsbygg har fått en bevilgning på i overkant av 32 millioner kroner for å renovere det gamle militære sykehuset og bygge det om slik at det blir en del av Justismuseet. Her blir det både undervisningsrom, publikums- og formidlingslokaler, og utstillingsareal, i tillegg til kontorer med administrasjon. Selve kriminalasylet skal beholdes som utstillingslokaler. Der skal byggets lange historie, først som slaveri og senere Norges første og eneste kriminalasyl formidles tydeligere.
Les også: Justismuseet vil ha klarsignal om å flytte
Blir synliggjort
- Med denne utbyggingen av Justismuseet blir vi synliggjort i langt større grad og får mer publikumsvennlig areal. Dessuten vil det bli plass til forskerkontorer her for eksterne forskere som ønsker å jobbe med samlingene våre, sier museumsdirektøren. Hun understreker at selv om de er et lite museum, har de et stort ansvar i form av å være et nasjonalt museum for alle justisetatene i Norge som politi, rettsvesen og kriminalomsorg.
- Vårt hovedansvar er å samle og bevare gjenstander, foto og dokumenter fra justisetatene. Vi har derfor en stor samling med alt fra gamle politibiler, til små gjenstander fra norsk rettshistorie fra 1600-tallet og fram til i dag. Med denne utbyggingen vil vi få helt andre muligheter til å drive formidling fysisk på stedet, og selvsagt bedre arbeidsforhold, sier Birgisdottir og legger til at hovedmålgruppen for Justismuseet er skoleelever og unge mennesker. Museet skal formidle verdier og drive med forebyggende og opplysende virksomhet både gjennom digitale medier, og på stedet.
- Vi har en utstilling nå med propagandaplakater fra krigen. Her får ungdom en del verktøy for å kjenne igjen propaganda og hva som påvirker oss. I dag er jo dette veldig aktuelt med tanke på alt vi har rundt oss av falske nyheter og skjult agenda. Og nettopp fordi den er så aktuell vil denne utstillingen bli stående ett år til, sier Birgisdottir og fortsetter:
- Det er vanskelige tema vi omhandler i dette museet, men det er jo også viktig å snakke om det som er vanskelig. Vi må løfte det frem og ikke gjemme det bort, noe Justismuseet er en utmerket arena for.
Museumsformidler ved Justismuseet, Pål Ødegård, kaller utbyggingen for et nytt veiskille og en ny tidsalder for museet.
Justismuseet fant nytt stoff om Henry Oliver Rinnan.
For liten plass
- Den bygningen vi er i nå har en rik historie, men den egner seg ikke til museumsdrift. Her sitter vi på hver vår enecelle, men heldigvis har vi nøkler selv, sier Ødegård spøkefullt og tilføyer at de har slitt med plassproblemer helt siden museet ble etablert som Norsk rettsmuseum i 2001.
- Når det kommer en skoleklasse hit nå må vi dele klassen i to for å få plass til alle i de rommene der vi driver formidling. I nybygget vil vi kunne ta imot hele skoleklasser, dessuten slipper vi å si nei til skoleklasser på grunn av sprengt kapasitet, sier Ødegård. Han er også opptatt av betydningen denne utbyggingen vil ha for hele område.
- Utbyggingen her har et godt slektskap med andre spennende ting som skjer på Kalvskinnet. Planene for utviklingen av Vitenskapsmuseet tar også høyde for nybygg, noe som gjør at Kalvskinnet er i ferd med å bli et senter for humaniora og historie. Og det passer dette område perfekt med tanke på alt som er her av historiske bygninger. Det er historisk grunn her allerede, og derfor viktig å fylle det med historiefag, sier Ødegård.
Les også: NTNU må lokkes mot sentrum