Håkon Vang Aas (22) og kameraten Bersven Røkkum (21) ble satt av midt ute i den kanadiske villmarken. Der bygde de seg ei lita tømmerhytte.

Inspirert av Helge Ingstads «Pelsjegerliv» og andre bøker fra samme mann, reiste kameratene til USA på turistvisum.

De dro til byen Yellowknife og fløyet 40 mil ut i villmarka med småfly. Ved Store Slavesjø etablerte de seg og bygget en tømmerkoie. I bagasjen hadde de 20 kilo havregryn og 20 kilo ris. Resten av maten skulle fanges.

Bersven Røkkum med solid fangst i innsjøen.

Levde på kokt fisk

- Utfordringen ble å jobbe mye og spise lite. Det var beinhardt arbeid, der vi sto opp tidlig for å trekke garn og så gå i gang med tømmerarbeidet. Det var jobbing hele dagen før vi igjen spiste kokt fisk før vi tok kvelden, forteller Håkon.

De startet med å bygge et såkalt «cache» fire meter over bakken. Der oppbevarte de maten for å hindre at ulv, rev og andre rovdyr stjal forrådet. Dette tok en uke. Deretter jobbet de i fire uker med øks og hammer for å lage hytta, eller gamma de skulle bo i.

Håkon Vang Aas ved det som etter omlag 200 tømmerstokker skulle bli ei gamme å overvintre i.

40 minusgrader

I fjor sommer kjørte de et prøveprosjekt med oppsetting av en lignende hytte hjemme i Norge.

- Hytta var ikke en tradisjonell laftet tømmerkoie, men mer lik en gamme. Over 200 tømmerstokker ble tatt i bruk, og var den kledd med presenning og torv. Utallige arbeidstimer hadde gått med, men vi var strålende fornøyd med resultatet, sier Håkon.

Da vinteren kom og temperaturen sank ned til 40 minusgrader holdt hytta godt på varmen.

Les også: Kvernmo i trøbbel etter frostskader

Håkon Vang Aas ved kanoene på vei nordover mot Store Slavesjø etter å ha blitt satt av ute i villmarken i august i fjor.

Kompisen reiste hjem

De ønsket å gjøre det slik Ingstad gjorde da han i 1926 solgte sakførerpraksisen i Levanger og reiste til Canada for å leve som pelsjeger. Ingstad ble ved Store Slavesjø i fire år. Bersven Røkkum mente det holdt med to måneder.

Håkon og Bersven fikk etter hvert sving på jakta. Det var mye vilt i området, spesielt rype, hare, ender og gås.

Les også: Helge Ingstads eventyrlige liv

- Isolasjonen – å ikke møte andre mennesker – var tøff. Det var selvfølgelig kjedelig å måtte ta farvel med en såpass fantastisk turkamerat, men det var aldri tvil om at jeg ønsket å fortsette prosjektet på egen hånd. Selv om jeg helst ville hatt Bersven med videre, fant jeg tanken på å være alene i den store ødemarka svært spennende, sier Håkon.

Les også: Her kjører Vebjørn fra Os i streng kulde i Alaska

Fikk besøk av Ingrid

Han fortsatte alene til han fikk besøk av Ingrid Grøvdal Røskar (24) som ble værende til de dro ut ved påsketider i år. Da hadde Håkon vært ute i villmarka i syv måneder. Ingrid var med de siste fire månedene. Mens Bersven og Håkon i en årrekke har vært ivrige jegere og fiskere, har Ingrid mye erfaring fra vinteren på Finnmarksvidda. Hun har også gått Norge på langs.

Ingrid Grøvdal Røskar hadde med julepynt og det ble skikkelig stemning inne i gamma rundt juletider.

- Det er lite villmark igjen i verden. Vi ønsket å reise til et sted for å oppleve den og da ble det Store Slavesjø i Canada 40 mil fra nærmeste by. Det var mye vilt der, spesielt rype, hare, ender og gås. Det var også mye ulv, rein og elg, sier Håkon.

Moskus lusket også rundt i traktene ved Store Slavesjø.

Fotball og øl

Etter hjemkomsten har han tatt livet med ro og fundert over det han har vært med på.

- Du setter jo også mer pris på det du har hjemme etter en sånn tur. Bare det å få vasket seg er en stor ting. Og når du har bodd i ødemarka såpass lenge er det herlig med en stressless, se fotball på tv og åpne en øl, sier Håkon.

Les også: Ett år i Bymarka: Ørretfangst ved trollskog