I den siste undersøkelsen om synet på bomringen blant byens befolkning, svarer 49 prosent «positiv» (svært positiv og ganske positiv) på spørsmålet «I hvilken grad er du positiv eller negativ til bruk av bompenger i Trondheim?»

Det er den høyeste andelen positive til bomringen, siden målingene begynte for ni år siden. Den forrige «rekorden» var på 46 prosent i april i fjor.

Trendskifte. Siden 2010 har holdningene til bruk av bompenger endret seg totalt i Trondheim. For åtte år siden var 64 prosent, nesten to tredjedeler av de spurte, motstandere av bompenger. Bare 17 prosent støttet bomringen. I dag er annenhver trondhjemmer positiv til bomringen, mens 30 prosent er negativ. Foto: Helene Mariussen

Kronikk: Ti år med Miljøpakken - slik har den forandret Trondheim

Takstene satt opp 20 prosent 1. juni

Undersøkelsen i juni ble gjennomført like etter at takstene i bomringen ble satt opp med i overkant av 20 prosent.

Samtidig viser undersøkelsen at to tredjedeler av de spurte synes det er riktig at halvparten av inntektene i Miljøpakken går til annet enn veg, prosjekter som bedring av kollektivtilbudet, bygging av gang – og sykkelveier og økt trafikksikkerhet.

Spørreundersøkelsen, som har vært gjennomført jevnlig siden 2009, er utarbeidet av analyseinstituttet Sentio Research på oppdrag av Miljøpakken.

Utbygging lokalveier. Sentervegen på Tiller er en av de lokale veiene som er bygget ved bruk av bompenger.

Debatt: Trafikkavgift er mer rettferdig enn bomavgift

Holdningene til bompenger endret totalt

Resultatet av junimålingen betyr at holdningen blant byens befolkning til bomringen, er snudd fullstendig på hodet sammenlignet med de første årene folk ble bedt om å si sin mening.

I januar 2010 var 64 prosent, nesten to tredjedeler av de spurte, motstandere av bompenger. Bare 17 prosent støttet bomringen.

Sammenlignet med 2010 har antallet som er positive til bomringen blitt nesten tredoblet, mens antallet motstandere er blitt mer enn halvert.

Snarvei. Fra 2014 til 2017 har Miljøpakken investert flere millioner kroner til bedre dekke og lys på 16 snarveier som utgjør en viktig del av det sammenhengende gangnettet.

Trendskifte mellom 2015 og 2017

Det store trendskiftet i synet på bomringen, skjedde mellom november 2015 og april 2017. Da økte antallet positive fra 25 til 46 prosent, mens de som var negative til bomringen gikk tilbake fra 37 til 26 prosent.

I årets undersøkelse er hele 21 prosent «svært positiv» til bompenger, en femdobling på fire år. I samme tidsrom er de som er «svært negativ» til bompenger blitt redusert fra 32 til 12 prosent.

Pengebruk. Leder Henning Lervåg i Miljøpakkens sekretariat mener at det at folk ser hva bompengene brukes til, har bidradd til holdningsendringen. Foto: Marthe Amanda Vannebo

- Byggeprosjekter påvirker oppfatningen av bompenger

Leder Henning Lervåg i Miljøpakkens sekretariat mener at det at folk ser hva bompengene brukes til, har bidradd til holdningsendringen.

- De første årene satte folk likhetstegn mellom Miljøpakken og bomsystemet. Det var det eneste vi ble forbundet med var innkreving av bompenger. I dag ser folk resultatene av investeringene fra Miljøpakken over store deler av Trondheim. Det påvirker tydeligvis folks oppfatninger av bruken av bompenger, sier Lervåg.

Antallet bompengemotstandere (ganske negativ eller svært negativ) i juni var 30 prosent, det nest laveste antallet som er registrert. Bare 26 prosent i fjor var lavere.

Sykkelanlegg. Siden 2009 har Miljøpakken bygd 31 km sykkelvei/-felt, åtte bruer og mer enn 2700 p-plasser for sykkel. Slik ser det ut langs sykkelekspressruten på Leangen mellom Bromstadvegens forlengelse og til Arkitekt Ebbells gate.

- Nok hindringer for bilistene

På en benk i Nordre gate sitter pensjonisten Randi Solbakken (69). Hun har alltid vært positiv til bompenger, men alt veiarbeidet både i sentrum og i ulike deler av byen har gjort henne stadig mer skeptisk.

- Nå synes jeg at det er blitt nok hindringer for bilistene. Det siste er prøveprosjektet i Olav Tryggvasons gate som gjør det omtrent umulig å komme seg fram. Samtidig er det fullt kaos i veisystemet på grunn av bygging av metrobussplasser der jeg bor på Huseby, sukker Solbakken.

Bomring. Randi Solbakken Foto: Helene Mariussen

- Støtter tiltak som får ned biltrafikken i sentrum

På en annen benk helt øverst i gågaten forteller Arild Hjelmen (49) at han støtte alle tiltak for å få ned biltrafikken i sentrum. - Jeg er klart positiv til bomringen, men er samtidig bekymret for at sentrum dør ut, sier Hjelmen, som uttrykker sterk skepsis til det nye metrobussprosjktet.

- Jeg klarer ikke helt å skjønne behovet for utbyggingen, særlig ikke når man blir tvunget til å bytte buss underveis, sier 49-åringen, som selv er en ivrig jobbsyklist. - Jeg sykler ofte til jobben fra Byåsen og til sentrum. At arbeidsgiveren min legger godt til rette for syklistene med egen parkering med muligheter for vask av sykkelen samt garderobeanlegg, gjør det enklere å jobbsykle, forteller Hjelmen.

Bomring. Arild Hjelmen Foto: Helene Mariussen

- Infrastruktur bør bygges med skattepenger, ikke bomavgifter

Anne-Karin Flovik (55) er prinsipiell mostander av bompenger. - Jeg synes alt av infrastruktur bør bygges ut gjennom bruk av skattepenger. På den måten kan flere enn i dag bidra til utbyggingen enn de som bor utenfor bomringen, sier Flovik.

- Synes du det er riktiig å bruke inntektene i Miljøpakken til annet enn veiutbygging?

- Det er ok! Så lenge pengene går til investeringer og ikke til drift, er det en helt grei løsning for meg, sier 55-åringen.

Bomring. Anne - Karin Flovik Foto: Helene Mariussen

- Det skal ikke koste noe ekstra å kjøre bil på veiene

Vilde Krogstadholm (16) er helt bestemt i sitt syn på bomringen i Trondheim: – Jeg er negativ til bompenger, sier hun.

- Hvorfor det?

- Jeg er imot at det skal koste ekstra å bruke bil på veiene, sier 16-åringen.

- Er det ok at Miljøpakken bruker inntektene på noe annet enn bare veiutbygging?

- Ja, det er helt greit at for meg, sier Krogstadholm.

Bomring. Vilde Krogstadholm Foto: Helene Mariussen

- Fornuftig at bompengene brukes til tiltak både for bilister og andre

Øverst i Nordre gate tar Krister Olsen (28) seg en pause på sykkelturen i sentrum. – Jeg er positiv til bompenger så lenge inntektene brukes til noe fornuftig.

- Og hva er fornuftig?

- Det er bompengene brukes til prosjekter som gagner både bilister og andre trafikanter. En gjennomtenkt bruk av bompengene får ned biltrafikken og påvirker miljøet i sentrum i positiv retning, sier Olsen, som har merket seg at det er mange nye prosjekter under arbeid i Trondheim for tiden.

- For eksempel blir det spennende å se hvordan prosjektet med miljøgate i Olav Tryggvasons gate fungerer, sier Olsen.

Bomring. Krister Olsen Foto: Helene Mariussen