Det forteller medlem i støttegruppa, Tore Strugstad fra Steinkjer.
Det er ikke lenge siden han og Aref besteg Galdhøpiggen sammen. Nå opplever Tore at det er helt andre utfordringer enn en bratt stigning som møter unggutten han har tatt under sine vinger.
Plassert på glattcelle
- Vi har brukt mye tid sammen. Det er først i det siste Aref har åpnet seg opp for meg. Han har fortalt meg ting han aldri har sagt til noen før, forteller Tore, som også er fullmektig for Aref. Det vil si at han har fullmakt i avtalerettslig sammenheng.
Adresseavisen skrev i forrige uke at Aref ble pågrepet etter at han frivillig meldte seg ved lensmannskontoret i Verdal.
Ifølge politiet ble Aref fraktet til arresten i politihuset i Trondheim. Der ble han plassert på glattcelle til neste dag. Etter det ble han neste dag transportert til Værnes. Derfra dro han med fly til Oslo, videre til Istanbul og Afghanistan.
Aref (18) trodde han var oktoberbarn og trygg
Han landet på Kabul International Airport tidlig onsdag morgen for en uke siden.
I avslaget fra UNE står det en beskjed til politiet.
- Klageren har ifølge helseattester psykiske problemer, som kan ha betydning for uttransporteringen. Dette må politiet ta hensyn til.
ELES OGSÅ: - Vedtaket om oktoberbarna hjelper for få
På spørsmål til politiet om hvorfor Aref ikke fikk ringe til Tore på kvelden, slik avtalen var, svarer Frode Øksnes i Territorialkontrollen, at politiet dessverre ikke hadde kapasitet til å følge opp den lovnaden på kvelden.
- Han fikk ringe Strugstad da han kom frem til Gardermoen neste dag, sier Øksnes.
Norske myndigheter betaler for de to første ukene på hotell for personer som returneres fra Norge til Afghanistan. Etter det må de klare seg selv.
Ifølge støttegruppa bor Aref på noe som ligner mer på et hospits enn et hotell i Kabul.
Må snart forlate hotell
Tore er i kontakt med Aref hver dag, via telefon og meldetjenesten Messenger.
- Det går fint så lenge han bor på hospitset i Kabul. Da har han tak over hodet, får mat tre ganger om dagen og tilgang til wifi. Problemet er at han må ut derfra om en uke, sier Tore, som mener Aref nå bærer preg av å være rådløs og i sjokk etter å ha blitt uttransportert fra Norge.
- Aref har ikke vært i Afghanistan siden han var 12 år, og han har aldri vært i Kabul. Han har kun vært utenfor hotellet én gang til nå. Da var han sammen med en annen avvist asylsøker fra Norge.
Til Tore har Aref fortalt at han ble forfulgt av tiggere på gata, og at de fikk flere henvendelser fra folk som lurte på om de ville kjøpe narkotika.
Må få jobb
Støttegruppa bruker nå alt de har av kontakter for å finne et passende krypinn for Aref i Kabul.
- Det er dyrt i Kabul, veldig dyrt. Det koster mellom 3000 til 4000 kroner i måneden for en liten leilighet. Skal han fortsette å bo på hotell, må han betale norske priser, så det er helt uaktuelt.
Støttegruppa prøver nå å samle inn penger, slik at de kan støtte han i en periode.
- Men han må jo finne seg jobb.
Det blir ikke lett. Ifølge en intern UD-rapport er arbeidsledigheten stor i landet.
- 60 prosent av økonomien anslås å være illegal. Bare åtte prosent av arbeidsstyrken har fast lønn, og 90 prosent av den private sektor er såkalt uformell.
I tillegg er den humanitære situasjonen utfordrende.
- FN anslår at 3,3 millioner mennesker er i akutt behov for humanitær assistanse. Ytterligere 8,7 millioner har kronisk behov for humanitær bistand som følge av langvarig mangel på et levebrød, står det i UD-rapporten for siste halvdel av 2017, som Adresseavisen har fått innsyn i.
Utrygg hjemprovins
Ifølge referatet fra asylintervjuet er begge foreldrene til Aref døde. Han har to yngre søsken. De har han ikke hatt kontakt med siden han forlot landet. Da jobbet de på gården til onkelen i provinsen Uruzgan.
Ifølge en fersk rapport fra Landinfo er Uruzgan strategisk viktig for Taliban, og amerikanske myndigheter betegner Uruzgan, sammen med Helmand og Kandahar, som Talibans «strongholds».
- Det tar 15 timer å reise ditt han vokste opp. Skal han reise til hjemprovinsen må han passere mange talibanposter. Det er risikabelt. Skal han det må han kvitte seg med alt som kan knytte han til Europa, til og med mobilen, sier Tore.
Ny flukt
Ifølge en fersk undersøkelse utført av Flyktninghjelpen er sju av ti flyktninger som har returnert til Afghanistan tvunget til å flykte internt i landet på grunn av konflikt og vold.
- 72 prosent av afghanerne som har returnert etter å ha levd som flyktninger i et annet land, svarer at de har blitt drevet på flukt to ganger. Mange forteller at de har blitt tvunget på flukt opptil tre ganger etter at de vendte hjem til Afghanistan, står det.
Om også Aref kommer til å flykte videre, kan ikke Tore svare sikkert på, men han aviser det heller ikke.
- Det virker håpløst nå, men vi kan ikke gi opp. Vi må hjelpe han, selv om det hadde vært lett å snu ryggen til.
- Ikke behov for beskyttelse
Adresseavisen har spurt UNE om det er holdbart å grunngi et avslag basert på opplysninger fra Facebook, samt anta at det ikke troverdig at han har liten familie, fordi kvinner i Afghanistan føder i gjennomsnitt fem barn?
- Vi har vurdert opplysningene han har gitt om at han ikke har familie eller nettverk som han har kontakt med i hjemlandet. Vi har også vurdert informasjon funnet på hans profiler på sosiale medier i tillegg til landinformasjon. Vi har ikke trodd på forklaringen hans, og har ment at han ikke har krav på beskyttelse, skriver fungerende seksjonssjef Ingvild Bjørlin Solberg i en e-post.
På spørsmål om hvorfor Aref ikke ble gitt sjansen til å forklare seg til et nemdmøte, svare Solberg:
- Det sentrale i saken var om han hadde behov for beskyttelse. Det var ikke vesentlig tvilsspørsmål i saken, som kunne få betydning for resultatet. Derfor er saken avgjort av nemndleder uten nemndmøte.