Når telefonen i lommen på sykepleier Kathë-Alice Wik ringer, må hun legge fra seg det hun har i hendene. Da kan det stå om liv og død.

Hun må hente sekker med medisiner, EKG-apparat og annet utstyr, sette seg i sin egen personbil og kjøre til akutte syke sammen med en annen sykepleier.

For hun er nå en av ti sykepleiere på Røyrvik omsorgssenter som nå er skolert til å rykke ut på akuttoppdrag. Da må pasientene på omsorgssenteret vente.

- Jeg mener at vi i en slik stilling må ha i bakhodet at vi antageligvis reiser til pasienter som trenger oss mer. Det blir mindre bemanning på omsorgssenteret når dette skjer, men vi kan likevel være med å redde liv, sier Kathë-Alice.

LES MER: Da det gikk galt, brukte ambulansen over to timer på å komme frem

Det er mye utstyr som skal fraktes med seg når sykepleierne rykker ut. De bruker egne biler, og har med seg nesten likt utstyr som en ambulanse ville ha hatt med. Foto: Christine Schefte

Måtte tenke nytt

I 2015 måtte Røyrvik kommune legge ned ambulansestasjonen. Ordfører i Røyrvik, Hans Oskar Devik forteller at dette var en tung avgjørelse.

- Jeg får frysninger bare av å tenke tilbake på den tiden. Det var folkeaksjoner og underskriftskampanjer, men vi klarte ikke å opprettholde kravet fra helseforetaket, legger Devik til.

For å beholde ambulansen måtte kommunen ha syv årsverk per stasjon. Det klarte ikke Røyrvik å opprettholde.

Kommune måtte finne tilbake tryggheten, og valgte å starte opp et team som rykker ut på akutte oppdrag. Teamet består av sykepleiere fra omsorgshjemmet.

Dette har vært i utbedringsfasen i to år, men nå har de satt det i gang. Med sykepleiere som stabiliserer til ambulansen kommer, mener Røyrvik kommune at trygghetsfølelsen til innbyggerne kan komme tilbake.

Ordfører i Røyrvik frykter at prosjektet han har satt i gang i kommunen, vil gjøre terskelen mindre for å legge ned de nærliggende ambulansestasjonene. Foto: Christine Schefte

- Det er viktig å påpeke at dette virker såfremt en ambulanse kommer når det er behov. Dette er kun et «mens vi venter»-prosjekt og ikke i stedet for.

- Så du mener dette er et optimalt tilbud?

- Jeg skal ikke si hva som er optimalt og ikke. Det hadde jo selvfølgelig vært mye enklere for oss hvis bilen hadde blitt stående, forteller Devik.

- Litt ymse

Kathë-Alice Wik forteller at utdanningen har vært utrolig utfordrende.

- Vi føler fremdeles at det står igjen en del avklaring og opplæring før dette prosjektet kan stå på egne ben. Det er ikke alltid motiverende å jobbe, når ikke alt er helt på stell.

Hun nevner for eksempel vaktordning, økning av lønn ved videreutdanning og kommunikasjon. Dette mener hun er vesentlig å få i havn, for å få sykepleierne til å fortsette.

LES OGSÅ: Sterke reaksjoner på varsel om ambulanse-kutt i distriktet

- Det skal mye planlegging til, og vi er alltid avhengig av at en ambulanse kommer til stedet. Vi ser derfor veldig mørkt på det at ambulansene i nabokommunene kan legges ned, fortsetter Wik.

Psykriatisk sykepleier, Kathë-Alice, hadde en tøff periode da hun tok utdanningen til å bli akuttmedisinsk hjelper. Foto: Christine Schefte

- Vi har forstått det slik at det var stor interesse for prosjektet, og at dere fikk rimelig med informasjon på forhånd. Er dette noe du kjenner deg igjen i?

- Nei, absolutt ikke. Jeg kan ikke snakke for de andre, men personlig følte jeg prosjektet ble pålagt oss. Derfor har det vært litt ymse hvordan folk har mottatt disse tilleggsoppgavene.

Et stort ansvar i vente

Kathë-Alice og flere av sykepleierne mener det er et stort ansvar å ta vare på pasientene ved Røyrvik Omsorgssenter, i tillegg til å rykke ut ved eventuelle akutte oppdrag.

Wik legger til at de fra dag én fikk vite at de aldri skulle erstatte ambulansene, men heller stabilisere mens man ventet.

I en beredskapsanalysen Adresseavisen har skrevet om tidligere, publisert av Helse Midt-Norge, har de lagt frem tre ulike forslag til hvordan de best mulig skal opprettholde beredskapen i årene som kommer.

Der nevner de blant annet at Lierne, Snåsa og Namsskogan står i faresonen for å miste beredskapen sin.

- Vi frykter jo at dette prosjektet skal videreføres til de andre kommunene rundt oss, og da blir terskelen mye høyere før ambulansen kommer. Jeg tror ingen av oss sykepleierne er klare for å få hele ansvaret selv, fortsetter Wik.

Du kan lese om de tre ulike forslagene her

Sykepleierne med akuttberedskapsansvar, ser mørkt på at ambulansestasjonene i nærområdet kan legges ned. Foto: Christine Schefte

Nasjonal interesse

Klinikkleder for prehospitale tjenester ved Helse Nord-Trøndelag, Øystein Sende, forteller at Helse Nord-Trøndelag jobbet lenge for at Røyrvik kommune skulle få beholde ambulansestasjonen. Da det ikke gikk, måtte de skape et trygghetsgrunnlag basert på andre faktorer.

- Det handler om å gi trygghet, kompetanse og håndtering av de vanskeligste situasjonene. Jeg syns prosjektet er faglig spennende, og gir en ny dimensjon i samarbeidsrelasjoner mellom kommune og helseforetak.

Han legger til at dette prosjektet kan hjelpe områder som ikke lenger klarer å opprettholde akuttberedskapen gjennom en ambulansestasjon.

- Jeg mener det Røyrvik har fått til er svært viktig og har nasjonal interesse. Det er likevel viktig at de situasjonene som krever sykehus, får ambulanse og, legger Sende til.