Det viser seg at de slipper ut like mye som hele fergeflåten i Norge og dobbelt så mye som hurtigruten. - Gigantutslipp, kommenterer Erik Ianssen ved Selfa Artic.
Det har ikke tidligere vært beregnet hvor store utslippene fra den internasjonale cruisenæringen er i norske farvann. Det skyldes at utslipp fra internasjonal skips- og luftfart ikke omfattes av reglene for hvordan stater skal rapportere sine utslipp i oppfølgingen av den internasjonale klimaavtalen.
Derfor har Vestlandsforskning fått i oppgave å lage beregninger som forteller hvor store utslippene er her. De har tatt med utslipp både fra transporten og når skipene ligger til kai, inkludert hotellfunksjonen. Tallene er ennå ikke publisert vitenskapelig, men selve metoden for hvordan de er beregnet er publisert, og dermed kvalitetssikret.
Les også: - Landstrøm for cruiseskip er et dårlig klimatiltak
Beregningene deres viser at cruisenæringen i 2017 hadde et samlet forbruk i norsk farvann på ca 170 millioner liter fuel, litt mer enn dobbelt så mye som hurtigruta. Utslippene av CO2 fra cruise tilsvarer om lag tre prosent av de samlede utslippene av CO2 fra innenlands transport i Norge i fjor. 80 prosent av utslippene skjer til havs, 20 prosent mens de store hotell-båtene ligger ved kai. 81 skip og 336 turer er det som gir disse utslippene. Forskningen er finansiert av Regionalt forskningsfond Vestlandet og Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommune.
- Vi lager en modell som gjør at man kan vite hvilke virkemidler som er rett å bruke de ulike stedene for å få en bærekraftig næring. Noen steder er landstrøm svaret, men det krever betydelige investeringer fra myndighetene. Andre steder må man redusere antall båter - eller senke farten. Dette er billigere virkemidler, påpeker seniorforsker ved Vestlandsforskning, Carlo Aall.
Reise sakte
Han har tro på at cruisenæringen har en framtid, interkontinentalt.
Les kommentaren: Cruiseskip forurenser like mye som én million dieselbiler i Trøndelag
- Batterifly over slike store avstander er vanskelig å se for seg. Skip derimot, er fullt mulig å få til på en klimavennlig måte. Det handler om at skip reiser saktere enn fly og er større, slik at de kan utnytte alternative energikilder på en annen måte enn fly. Den enkle oppskriften er å ta tida til hjelp. Den framtidige turismen vil dreie seg om å reise sakte, og oppholde seg lenger på de enkelte stedene. Reis mindre, lev mer, sier Aall.
Han mener at det ikke er mulig å nå klimamålene, uten å redusere forbruksveksten, og sikter særlig til den enorme veksten i flytrafikk, som han mener ikke kan fortsette. Men også den eksplosive veksten i cruiseturismen mener han bør reduseres, også ut fra andre hensyn enn klimagasser.
Erik Ianssen ved Selfa Artic, som representerer fornybarklyngen i Trondheim, mener tallene fra Vestlandsforskning er oppsiktsvekkende høye.
- Dette er gigantutslipp. I tillegg har skipene anledning til å bruke tungolje. Der kommer soten, som er det verste som fins når det gjelder issmelting i arktiske farvann, sier han.
Ianssen sammenligner det med andre deler av skipsflåten.
- Utslippene er dobbelt så store som fra hurtigruten, som går hele året. Og utslippene er like store som hele fergeflåten, selv om cruiseflåten til sammenligning bare er noen få skip, sier Ianssen.
Ianssen og fornybarklyngen var aktive pådrivere da SV tidligere i år fikk gjennomslag for at de typiske turistfjordene skal være utslippsfrie innen 2026, i forbindelse med at klimameldingen ble behandlet.
- Det var et veldig viktig vedtak. Det vil være med å endre hele flåten i fornybar retning. Det som skjer i Norge nå, følges det med på i hele Europa, sier Ianssen.
I Adresseavisen torsdag sa Enova-sjef Nils Kristian Nakstad at landsstrøm-anlegg er et dårlig klimatiltak. Ianssen er både enig og uenig med Nakstad.
- Det er bra han sier i fra om hvor sinnssvake klimautslipp som kommer fra den sektoren - det er ikke holdbart. Samtidig må vi bygge opp en ny infrastruktur med landsstrøm langs norskekysten. I tidligere tider bygget vi opp en infrastruktur med tankanlegg. Når hele skipsflåten må legges om til fornybar, trengs det strøm, og hele den infrastrukturn må bygges raskt, sier Ianssen.