- Jeg bestemte meg for et par dager siden etter at jeg fikk en deadline av Eva Kristin Hansen (leder i nom.komiteen), sier han til Adresseavisen.

Mandag kveld sendte han et langt brev til Hansen, hvor han forklarte litt om hvorfor han brukte tid på å bestemme seg.

Brevet avslutter han med å skrive at han sier ja til å stå på listen for Trøndelag Arbeiderparti ved valget i 2019.

Dermed er en av sommerens store politiske spørsmål i fylket avklart. Som tidligere skrevet skulle både han og Trondheim-ordfører Rita Ottervik svare i mai, men etter at Sandvik nå har svart ja, er det kun Ottervik som ikke har bestemt seg.

Ulike tanker

- Jeg har hatt en lang ferie, og vært inn og ut av ulike tanker. Skal jeg fortsette, skal jeg ikke. Det har vært flere samtaler med mine nærmeste, og med mange i partiet. Det er lagt i vektskåla og har påvirket beslutningen. Det er litt skjebnetid for Trøndelag og politikken, og det vil jeg være med på, sier Sandvik.

Han innrømmer at han flere ganger har vært inne på tanken om at nok er nok. Og sier han er direkte skremt av ordskiftet, noe han sist kjente veldig på da Utøya-ofrene fortalte til Aftenposten i sommer om at de ble hetset og truet.

- At ungdommer som overlevde terrorangrepet på Utøya fortsatt trakasseres og trues gjør meg trist, urolig og redd, sier han.

Og fortsetter:

- Det er en helt annen politisk virkelighet nå enn da jeg startet i 2003. Det å være en offentlig person er til tider veldig energitappende. Ja, det gir også mye, men det er to sider av å være offentlig person. Ordskiftet er betydelig hardere, og jeg klarer aldri å venne meg til hvor harde ord som brukes. Jeg er blitt mer hardhudet, men blir fortsatt påvirket av hva som skrives. Men igjen, det er en del av det å være offentlig person, og ønsker du å endre samfunnet må du finne deg i det. Så er det også slik at de aller, aller fleste ikke oppfører seg som kommentarfelt, sier han.

Lagesen snudde- blir med videre

I mai sa to av hans nærmeste allierte, Anne Marit Mevassvik og May Britt Lagesen nei til gjenvalg. Mevassvik gikk til ny jobb ved Stiklestad, mens det ble jobbet for å snu Lagesen. Det lyktes, og tirsdag formiddag sier hun at hun fortsetter.

Sandvik sier at det ikke har påvirket hans valg.

- Det er mange som har sagt ja. Terje Sørvik med sin enorme erfaring er fortsatt med. Det samme med Per Olav Skurdal Hopsø og Hanne Moe Bjørnbet. Det er ikke mangel på kandidater, selv om noen har sagt nei, sier han.

Siden 2003 har han vært fylkesordfører, og mange trodde nok han ville gi seg nå som han endelig fikk oppleve et samlet Trøndelag. Noe han har jobbet for siden starten. Men for Sandvik er det viktigere det som skjer etter at to fylker ble ett.

- Jeg skrev en kronikk i 2002, men da var ikke målet å samle Trøndelag, men det vi kan få til i et samlet Trøndelag. Jeg skriver til nominasjonskomiteen at jeg tror på kraften som ligger i samlingen av nesten en halv million trøndere. Jeg tror på å bruke den kraften til å utvikle Trøndelag i både bygd og by. Jeg er stolt av at vi turte å flytte grensene i Trøndelag. Nå må vi forløse kraften som ligger i regionen, og den reisen vil jeg lede. Jeg vil være med å se hva vi kan få til.

Ap-lederen: - Har vi ikke tillit til hverandre, kommer vi ikke videre

Svart/hvitt

Han uttrykker også bekymring for at: «De med økonomiske muskler får stadig større makt over beslutninger og at stadig flere beslutninger fattes i et voksende byråkrati som i mindre grad tar helhetlige hensyn. Samtidig virker markedet og det voksende byråkratiet sentraliserende.»

- Flytt beslutningene nærmere folk, til politikere som du kan treffe og møte. Jo mer beslutninger som tas i direktorat og i Oslo-gryta, jo verre er det for folk å påvirke politikerne som sitter nærmere folket rundt om i landet, sier han.

Han sier at en av grunnene til å bygge sterkere Trøndelag er nettopp det at han ønsker kortere vei til de som beslutter.

- Det er effektivt, og gjør at man kan omstille raskere uansett om du er i Lierne eller på Kolstad, sier han.

Spill og intriger

Sandvik tar også et oppgjør med pressen, og da spesielt hovedstadspressen. Han har også tidligere vært kritisk rundt dette.

- Det er større rom for reell politisk debatt og diskusjon i landets lokale og regionale nyhetsmedier enn i hovedstadspressen, hvor spill, intriger og meningsdanning av et lite kommentariat i stadig større grad tar overhånd og dominerer nyhetsbildet. Det er personer, og ikke sakene det skrives om. Jeg tror ikke dette er vrang vilje, men dynamikken, sier han.

Men for at lokalaviser og regionaviser skal få større oppmerksomhet, mener han flere reelle beslutninger og ansvar må flyttes nærmere folk.

- Det vil sørge for at den politiske debatten oppleves mer aktuell, og en viktig del av diskusjonen rundt økt regional makt i Norge, mener han.