1. Hadde det ikke vært bedre å bygge boliger og ha park på Øya, i stedet for storhallen?
Det mente i hvert fall politikerne. De fleste av dem har en eller annen gang tatt til orde for storhall andre steder enn Spektrum. Også de rødgrønne. I 2011 gikk SVs varaordfører Knut Fagerbakke, på vegne av flertallet, ut og sa at her skal det være boliger og park.
Venstres Jon Gunnes sa at Trondheim Spektrums tid var forbi. Høyre høynet i valgkampen, august 2011: De skulle bare ha park på Øya, ikke boliger engang.
- Dette er Trondheims Central Park, sa Høyres Yngve Brox, sammen med Merethe Ranum. De ble ikke spurt hvor de i stedet skulle ha hall, eller hvordan den skulle finansieres. Men Rødts Arne Byrkjeflot kommenterte på Ordet fritt i Adressa:
- Dere i Høyre som ikke får sove om natta bekymring over kommunens gjeld, hvordan har dere tenkt å erstatte det idrettsarealet som går tapt?
2. Hvorfor ble det ikke park og boliger når både de rødgrønne og opposisjonen ønsket det?
Forslaget om boliger og park ble skutt ned for over syv år siden. Rådmannens beregninger i april 2011 viste at hele området på Øya måtte bygges ut med 6–8 etasjers blokkbebyggelse, om det skulle forsvares økonomisk.
- Boliger på Nidarø blir for kostbart. For at det skal bli et lønnsomt prosjekt, må man bygge i høyden og det vil gå ut over idyllen i dag, skrev kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. (Dette ble omdiskutert i ekstrarunden i 2017 da megler Per Ø. Nylander fremholdt at han kunne frigjøre 600 millioner kroner ved å selge området Spektrum ligger på).
Det endte med at politikerne la vekk tanken, etter noen krampetrekninger. Året var fortsatt 2011.
3. Hva var den utløsende årsaken til at politikerne landet på Spektrum?
Hovedgrunn: To haller på Spektrum var så falleferdige at kommunen uansett måtte legge ned 100 millioner kroner på Øya for å opprettholde hallkapasiteten. Da dette ble kjent, ble det vedtatte forslaget om grundig gjennomgang av mulige alternativer lagt vekk. Det viktigste vedtaket i saken ble gjort 26. juni 2014: Et enstemmig formannskap sier at Nidarø skal brukes til samme formål som i dag, at Trondheim kommune er innstilt på å ta det økonomiske ansvaret, og at det skal stå ferdig til høsten 2019 (håndball-EM).
SETT DENNE? Les om historikken på Nidarø, og forandringer som har skjedd gjennom 80 år
4. Hva var den nest viktigste grunnen?
At tilgangen på privat kapital var høyst begrenset.
I august 2016 sa rådmann Morten Wolden: «Så vidt jeg vet er det bare Trondheim Spektrum som er interessert i å bygge storhall i Trondheim. Ingen andre har banket på døra mi, i alle fall.»
I tur og orden falt de andre alternativene fra. Hovedsakelig fordi kommunen selv i tilfelle måtte finansiere en annen storhall, samtidig som man pusset opp de falleferdige hallene i Spektrum. Men også fordi tomtene likevel ikke var tilgjengelige, ikke på kort sikt i hvert fall. Eksempelvis mente man Sorgenfri var for liten tomt, mens Brattøra ble skrinlagt da Kystverket ikke ville selge. I januar 2014 skriver Adresseavisen at kommunen fortsatt jobber med å få realisert planene om en storbyhall, men at alternativene skrumper inn.
5. Hvorfor skrev Adresseavisen plutselig så veldig mye om Trondheim Spektrum fra 2016?
Så tidlig som i februar 2015 ble det klart at byggehøyden på nye Spektrum måtte opp betydelig om man skulle huse EM i håndball og ha store konserter. I sakspapirene står det allerede da at den innvendige høyden må være 19 meter. Denne informasjonen skapte ikke store bølger, verken i Adresseavisen, fra publikum eller blant politikerne – som fortsatt enstemmig sto bak dette. Først da bildene av hvordan dette skulle bli kom 1 1/2 år senere, og Adresseavisen slo til med tittelen Spektrum blir 28 meter høy , kom det sterke engasjementet.
Se det store engasjementet: 100 innlegg på Ordet fritt her.
Folkemøte: Hallen alle vil ha, men ingen klarer å plassere
Adressa på lederplass: Det er ingen skam å snu
6. Høyre ombestemte seg plutselig i juli 2016. Hvorfor gjorde de det?
Så sent som i mai 2016 var Høyre-topp Yngve Brox entusiastisk med tanken på storkonserter på Øya. Men to måneder senere, trakk den nye Høyre-toppen, Ingrid Skjøtskift, i nødbremsen. Høyre hadde fram til da vært med på alle vedtak i saken. Trolig var den viktigste grunnen til snuoperasjonen at en ny person satt med tømmene i partiet, sammen med et stort trykk i saken om plasseringens problematiske sider (blant annet dårlig vei, blindvei og vanskelig beredskapsmessig).
7. Var løpet egentlig kjørt da Høyre ombestemte seg?
Det er øynene som ser. Skjøtskift sa stopp 6. juli 2016, en måned før høringsfristen var over. Rita Ottervik sa da at lokaliseringen er avgjort, og ble av Skjøtskift anklaget for å være arrogant. Det som er sikkert er at detaljreguleringen var kommet langt. Og at Høyre ikke har pekt på hvor og når en annen hall skulle lokaliseres eller finansieres. Etter Høyres snuoperasjon ble det foretatt en ny gjennomgang av alternativer. Men, ikke overraskende, rådmannen pekte igjen på Øya. Hovedårsak: Ingen private er med noe annet sted, det blir dermed for dyrt.
- Å si vær så god, Bergen, er uaktuelt!
8. Hva kosta ekstrarunden?
Demokratiets pris er vanskelig å tallfeste. Men kilder antyder minst 20 millioner kroner.
Kommunen frykter konkurs for Trondheim Spektrum
Rådmann Wolden innrømmer kunnskap om de økonomiske overskridelsene
9. Hva blir egentlig høyden på det som har blitt kalt monsterhallen?
28 meter, slo Adresseavisen fast i juni 2016 og det var da bråket virkelig startet. I bygningsrådets sluttbehandling fra 2017 er det sannelig ikke lett å finne svar på hva den endelige høyden skal bli. Rådmannen skriver at de har senket byggehøyden fire meter, og det viser seg at det også gjelder mønehøyden, som nå er 23,9 meter.
10. Hvor skal vi parkere?
Du skal helst ikke parkere. 100 parkeringsplasser, inkludert de eksisterende parkeringsplassene ved friidrettsbanen, er alt som er. Helst skal du gå. Men det er også planlagt sykkelparkering foran anlegget. I det nye rutesystemet til AtB (fra august 2019) er det planlagt at elbussen som kjører rute 12 skal innom Spektrum. Ellers er de nærmeste buss-stoppene ved St. Olav, Samfundet, Ila og Skansen. Også tog er antydet som en mulighet.
11. Hva kommer det til å koste til slutt?
Det er jammen et godt spørsmål. Det ble sagt 354 millioner kroner da rådmannen i juni 2014 fikk med seg et enstemmig formannskap på å bygge ut Spektrum. Men det var en altfor lav pris, viste det seg. Da budsjettet ble endelig vedtatt i mars 2017 var prislappen 536 millioner kroner. Nå er styrets nye anslag 593 millioner kroner, inkludert 10,5 millioner i nye sikkerhetsavsetninger. Men om det blir sluttsummen, ja, det vet vi ikke.
12. Blir det EM?
Vi kan slå fast at Jon Gunnes' ambisjon om håndball-VM på Brattøra i 2016 ikke gikk. Men at det blir EM i 2020, er klart. Selv om det er overskridelser, går byggearbeidene som planlagt, og alt er klart til kvinnenes prøve-EM i månedsskiftet november-desember 2019, og til herrenes EM i januar 2020.
13. Vil vi få oppleve U2 eller Beyoncé i Spektrum?
Hvem det blir, vet vi ikke. Men, det vil være en stor skuffelse om ingen storkanoner i løpet av 2020/2021 inntar scenen foran 12 000 tilskuere. Trondheim Concerts har etterlyst en storhall i Trondheim, og bedt om en høyde som gjør at de største artistene har mulighet til å komme.
Evig eies kun det tapte
14. Hvor mye styggere blir det på Øya sammenlignet med nå?
Skal vi tro avstandsbildene rådmannen har fått laget fra utsikten, brukt som illustrasjon i saksframlegget, ser det slett ikke så verst ut. Man setter også av større arealer til grøntområde, på bekostning av parkering. Men til og med rådmannen innrømmer i saksframlegget: «På grunn av sin størrelse, sentrale plassering og sin fellesskapsfunksjon vil Trondheim Spektrum i større grad enn tidligere bli et signalbygg og en markør i byen, framfor å være den rolige grønne landtungen som bidrar til å framheve Midtbyen som landskapselement».
15. Har opposisjonen funnet ut hvor man heller skulle bygget storhall?
Nei. Men så ble heller aldri andre alternativ grundig utredet.
PS. Det er skrevet ufattelig mye om Trondheim Spektrum. Her er noen av sakene samlet.