Minneord Målfrid Volden

Søndag kveld den 10 november kom den beskjeden vi hadde gruet oss til, men som vi visste måtte komme. Målfrid Volden hadde gått bort tidligere på kvelden med sine nærmeste rundt seg, 76 år gammel. Dermed ble et viktig kapittel i Trondheims Ørn sin historie bragt til ende. Enhver sammenslutning av mennesker utvikler en kultur. I Ørn har vi vært stolte av den kulturen som har grodd frem hos oss. Foruten en sterk vinnervilje har indre samhold, vennlighet og nøkternhet vært kjennemerkene. Denne kulturen skal Målfrid ha en stor del av æren for. Uten å agitere eller å bekjenne seg til nedfelte retningslinjer var hun med å skape denne kulturen, simpelthen bare ved å være seg selv. Som nestor i spillergruppen skapte hun en utrolig varme og trygghet rundt seg. Dette smittet over på de rundt henne og satte en standard for oss andre. Den gangen kvinnefotballen var ung ble det uvilkårlig mange og lange reiser for å få spilt kamper, og Målfrid var alltid med sammen med mannen Per og de to døtrene Kirsten og Turid. Det var ved disse anledningene Målfrids påvirkning var spesielt sterk. Vi som var med på dette tenker tilbake og er takknemlig for at vi fikk dele denne tiden med Målfrid og familien. Målfrid kom fra Haltdalen og det er kanskje ikke det første stedet man tenker på som leverandør til det norske landslaget. Nå ble det ikke så mange landskamper på Målfrid, hun var jo allerede over 30 år når det ble aktuelt, men hun spilte i den aller første landskampen, uoffisiell riktignok, mot Sverige i Gøteborg i 1975. At hun var en god spiller kan hun sikkert takke oppveksten i Haltdalen for. Det ble nok noen hundre timer med ballspill i skolegården sammen med guttene. For Målfrid var landskampen i Gøteborg en stor dag. Kun et par, tre år tidligere hadde hun møtt opp på sin første Ørn-trening på Lilleby skole. Hun visste ikke helt om hun våget å gå. Var hun god nok? Hun hadde hørt at fruene til kjente spillere hadde begynt. Det hørtes litt skremmende ut. De måtte jo sikkert ha plukket opp et og annet fra sine kjente livsledsagere! Ganske tidlig i treningen viste frykten seg å være ubegrunnet. Målfrid viste at hun hadde et bedre tak på lærkula enn mange av de andre som var til stede! Etter det ble hun en selvskreven spiller og kaptein på Ørn helt til hun så seg nødt til å legge opp i 1979. En relativ kort, men for Ørn en utrolig viktig fotballkarriere var over. I de senere årene har Målfrid vært tilbake på tribunen når Ørn har spilt hjemmekamper. Der har hun vært et kjært innslag med sitt blå og gule supporterskjerf. Dessverre fikk hun ikke oppleve å være til stede på Ørns nye arena, til det utviklet sykdommen seg for fort og frarøvet henne det som ville vært en stor opplevelse for henne.