Da nesten hver søndag endte med familieråd, tok familien et modig valg

Anne Kjersti Bakstad synes betenkningstid er oppskrytt. Når en idé dukker opp, gjelder det å hive seg rundt. Også hvis det fører til at familien flytter til hytta. Ja, kanskje særlig da.

Tømmer: Noen av de gamle tømmerveggene er hentet frem, som her ute i den gamle kårdelen. Huset ble flyttet tidlig på 1900-tallet, og tømmerstokkene har merking etter denne flyttinga. 

Høvelbenk: Anne Kjersti liker å ta vare på gamle ting, men mener de må kunne brukes. Høvelbenken, for eksempel, er blitt til tv-benk. 

Kroker: Huset har mange rom og mange steder det kan friste å slå seg ned, som her i stolene i spisestua. 

Svartdoen: På doen nede fikk mamma bestemme alt helt alene. Det ble svart på vegger og tak. 

Gammeldøra: Det funket ikke å ha dør som før med den nye romløsningen, men Anne Kjersti ville absolutt beholde den gamle døra. Løsningen ble en utenpåliggende skyvedør. 

I Skuvsenga: Klara og Sanna fant seg fort til rette da familien flyttet til Inderøya. 

Kjøkken med sjel: På kjøkkenet måtte skap- og benkplass nedprioriteres for å kunne beholde vedkomfyren og skuvsenga. Det var viktig for familien å beholde atmosfæren i rommet, og de valgte å supplere kjøkkenet med et spisskammers med arbeidsbenk slik at vedkomfyren kunne få stå. 

Kjærlighet ved første blikk: «Dette er jo paradis» tenkte Espen og Anne Kjersti da de så Sørli på Inderøya. De kjøpte stedet som hytte og flyttet dit fire år etter. I bakgrunnen ser vi Skarnsundbrua. 

Familiebad: Et skap fra militærleiren på Steinkjersannan har fått plass på det nybygde badet i andre etasje, og demper følelsen av nyrom. 

De skulle på påskeferie og var egentlig ikke på utkikk etter hytte. Men da Anne Kjersti kom over et småbruk til salgs mens hun satt og scrollet litt på telefonen i passasjersetet, ble dagsruta lagt om. Mor, far og tre døtre, som egentlig var på vei fra småbruket de bodde på i Hegra, til pappas familie i Nord-Norge, la turen om Inderøya.