Vi fant uventede historier bak det hvite stakittgjerdet

Bak et stakittgjerde i Hommelvika finner vi historier med mange lag. Og en villa som forteller om fortidas delte samfunn.

Drømmehus: Som barn drømte Astrid J. Eggen om hva hun skulle gjøre med dette huset når det ble hennes tur til å overta. Sveitservillaen, som hennes farfar i sin tid kjøpte, er en del av den historiske og bevaringsverdige bebyggelsen i Hommelvik sentrum. 

Astrid J. Eggen har lagt sin ære i å ta vare på huset hun arvet i Hommelvika. Blant møblene og inventaret er det mye arvegods fra tidligere generasjoner. 

Interiørarkitektens fargevalg: Astrid søkte profesjonell hjelp da hun og mannen skulle rehabilitere den gamle sveitservillaen på slutten av 90-tallet, og har holdt seg lojalt til disse fargene siden. 

Ny ovn: Da Astrid var barn, fyrte de med koks i dette huset. Da hun og mannen overtok eierskapet, valgte de å sette inn en kakkelovn. 

Spisestue: Stua var opprinnelig delt i to, med spisestue og finstue. Skillet gikk i nærheten av ovnen. Selv om Astrid er glad i å møblere med gamle møbler, så hun ikke det store behovet for ei finstue, og slo sammen de to rommene. 

Fra frukthagen: Med kjellerlem fra gamle dager og viftehus fra ny tid, viser huset at det har en fot i fortida og en i nåtida. Astrid J. Eggen legger ikke skjul på at det er litt upraktisk å bo her, men ser sjarmen med alle krikene og krokene. Hun husker at både hagen og huset var paradis på jord da hun var barn. 

Viftehus: Hva gjør du for å unngå at moderne innretninger som varmluftspumper ikke forstyrrer en historisk fasade? Her har viftene fått egne minifasader. 

Yttergang: Det er lite veggplass i et hus med mange dører og vinduer, og enda mindre ble det da garderobeplassen under trappa måtte ofres for å gi rom til et toalett. På snora i gangen pleier Astrid å henge opp kort og småbilder, men mer verdige kunstverk av Bleken har fått plass i trappa. 

Familiestolthet: Et avlesningskort fra Malvik e-verk står i stua som et lite minne om Astrids farfar, som var den som startet e-verket her. Legg merke til den uvanlige panelprofilen. 

Farmors småring: Trådsneller og armbåndsur i en liten krukke på stua. 

Arv: På hylla som går langs toppen av brystpanelet, har noen av figurene til Astrids farmor fått plass. Under oppussing på 90-tallet ble noen gamle pyntelister bevart. De fikk selskap av spesialhøvlede kopier. 

Ingen tilfeldigheter: Det finnes knapt garderobeskap i huset, og dermed blir frittstående garderobestativ en kjær løsning. Det er ikke tilfeldig hvilke kleshengere du finner her, de er alle gamle og en del av dem har tilknytning til Astrids slekt på Sunnmøre. 

Unionen med Sverige var nyoppløst da trelasthandler Andreas Hanssen bygde seg hus i Hommelvik. Ti år etter lot hans svenskfødte sønn, Halvdan Julius, det gå sport i å se om han kunne bygge et finere hus enn faren på en del av tomta. Brødrene Hanssens Trælastforretning sørget for at familien kunne bo svært så annerledes enn arbeiderne i bygda, og huset som ble bygd i 1916 er tilpasset en virkelighet med tjenestefolk og representasjon.