Hjemme hos:

Maksimalisten på Bakklandet

Det var kirkeklokkene som overbeviste henne. Dette huset måtte hun kjøpe og fylle med hele seg.

Maksimalisten på Bakklandet 

Stor takhøyde: I dette hjemmet, som er lite preget av begrensninger, bor Liv Ingeborg Stene - en selverklært maksimalist. 

Peisestue: Husets første eier var direktør på teglverket som lå på Bakklandet, og kan skal visstnok ha brukt sin egen private peis som testarena for kvaliteten på teglsteinen. Peisen var plombert da Liv Ingeborg kjøpte huset, men hun har sørget for å gjenåpne den og lage seg peisestue i kjelleren. Bak peisen skimter vi en overnattingsplass. 

Reiseminner: En jungel av planter og reiseminner i form av lamper, tepper og klær, det er trappa opp til Liv Ingeborgs andre etasje. 

Less på mer: Liv Ingeborg kjører premiesamling, trau med tørka blomster, lys og planter i skjønn forening på kjøkkenet. 

Glassveranda: Boligarealet er utvidet med en innbygd del av verandaen. Det nye rommet ble raskt fylt med liv og leven. 

Et snev av herskap: Stua har enkeltelementer i herskapelig stil, som denne jugendlampa, chesterfieldstolen og skapet som skal ha ha tilhørt Victoria Backe. Legg også merke til teppene som dekker det meste av gulvet.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Fargerikt: Disse lampeskjermene kjøpte Liv Ingeborg for å ta dem med til ferieboligen sin Naxos, men da korona kom og stanset all reising, fikk de plass på kjøkkenet hjemme i stedet, og henger sammen med kjøkkenredskaper i taket. Glasskapet i bakgrunnen er et gammelt medisinskap fra St. Elisabeth. 

Utstoppet: En liten overraskelse i bokhylla, Liv Ingeborg har gjort flaggermus til sitt dyr. 

Full pakke: Flaggermusa dukker opp flere steder mens vi er på besøk. 

Uvanlig: Stålampe med treskjerm ble med hjem fra Afrika og fikk plass i peisestua.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Professorrommet: Det er vel ingen overdrivelse å si at Liv Ingeborg Stene har litt av hvert på soverommet sitt. 

Med lettvegger på tre sider og gamle vinduer bak forhenget, er dette gjesterommet under verandaen av det luftige slaget. Liv Ingeborg har utnyttet hver krik og krok. 

Tepper tett i tett: Liv Ingeborg har pleid å ta med en tepperull hjem fra reisene sine. Nå mener hun huset begynner å bli fullt.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Fra loftsstua: Utsikten fra toppetasjen er upåklagelig, og hagen, som en gang var bare pukk, er blitt en oase med mange krypinn.  Foto: Guro Kulset Merakerås

Finner egne løsninger: Liv Ingeborg har hengt en pakistansk lysekrone i taket og festet prismeglassene fra et gammelt skap i vinduet i tappeoppgangen.  Foto: Guro Kulset Merakerås

- Adressa kom og laget reportasje fra huset mitt i Ila også, vet du, smiler Liv Ingeborg Stene når vi kommer inn porten til det grønne huset hennes. Hun hadde jobbet lenge og mye med huset og hagen sitt i Ila, og trodde aldri hun skulle flytte derifra. Men så kom Nordre avlastningsvei i 2010. Og naboene Ruthless MC var virkelig hensynsløse - lydmessig. Det hjalp ikke at Liv Ingeborg troppet opp og ba dem dempe gasspådraget i tunnelen. Ut av åpningen kom stadig lydbølger som gjorde den fredelige hagen hennes til opprørt hav - særlig på godværsdager med fint kjørevær. Freden var brutt. Kanskje var det derfor hun reiste seg fra hagestolen der hun satt og bladde i Adressa den søndagen i 2012, la avisa fra seg på gresset, og dro til Bakklandet for å se på et hus som var annonsert til salgs. Bildene i avisa viste et grønt, høyt hus med et slags drag av Villa Villekulla.