Hjemme hos:

Huset ved havet

Da bylivet skulle byttes ut med nærhet til fjorden ble en enebolig i Buvika løsningen. Her har de sjøen rett utenfor stuevinduet.

I sofaen: Therese Myran er kunstneren bak det store maleriet Kristin og Dag André har på stua. 

Bad med utsikt: Fra en rekke av rommene i huset kan pare nyte havutsikten. Også fra det er delikate badet.  

Byste som bokstøtte: den grønne bysten av et barn er, som mye annet, arv etter mormora til Kristin. 

Grønne planter: Spredt rundt i huset finner vi mange grønne planter og blomster. Og ikke minst glasskunst. Stillaset utenfor er der i forbindelse med at to av verandaene på huset skal glasses inn. 

Innramming av utsikten: Svarte vindusrammer gjør at utsikten kommer enda tydeligere fram. Det flotte gule bildet til venstre er av faren til Dag André som drev med henggliding. Det er tatt i Romsdalsalpene. 

Mikrogrønt: I et eget lysskap på kjøkkenet dyrker de mikrogrønt. Det gir ekstra god smak i maten. 

Mormorminner: Kristin har en rekke vakre gjenstander som tidligere har vært mormoren hennes sine. Glassfisken og den utskjærte lampa er to av dem. 

Naturen tett på: Grønn plen er det ikke plass til når eiendommen er lagt i en bratt skråning ned mot sjøen, men fine uteplasser kan man likevel få til. 

Nett enebolig: Den ruver ikke i terrenget, men er innholdsrik og romslig for den lille familien. 

Sjøtomt: De færreste av oss kan bade og fiske fra egen tomt, men det kan de to ferske buvikingene. 

Sovner til bølgeskvulp: De færreste av oss kan se og høre bølgene fra soveromsvinduet vårt, men nettopp det kan paret i Buvika. 

Tekstur: Kristin er glad i materialer med tekstur. Her er en grovvevd putte kombinert med et gammelt, arvet bilde fra Moholt kirke lagd av Harald Wårvik.  

Uteplass: Tomta skrår bratt ned mot fjorden. Det gir rom for uteplasser med panorama utsikt. 

Mikrogrønt: I et eget lysskap på kjøkkenet dyrker de mikrogrønt. Det gir ekstra god smak i maten. 

Gammelveien til Orkanger slynger seg forbi de store møllene. Fjorden ligger speilblank. En liten avstikker ned til høyre og så er vi der. En hvitmalt enebolig tett på sjøen.