– En del barn og unge er redde for å være homofil. Selv om det er høy grad av toleranse, betyr det ikke at det er uproblematisk å fundere på om man er skeiv. Mange opplever det som skummelt og usikkert å tenke på at man kan være homofil.

Det sier forsker ved tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, Stine Bang Svendsen.

– Toleransen er ikke en likestilling mellom livsstilsformene. De fleste tenker ikke at det er det samme om man er heterofil eller homofil, fortsetter hun.

De aller fleste homofile og bifile blir akseptert på arbeidsplassen i Norge i dag, viser tall fra levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB) fra i fjor . 90 prosent av de spurte svarte at de ikke hadde blitt diskriminert på arbeidsplassen. Enda flere mente at arbeidsplassen deres var inkluderende.

Mer enn mann og kvinne

Forskeren mener likevel at det norske samfunnet har en vei å gå for å skape kjønnsfrihet, det vil si frihet til at mennesker ikke trenger å se på seg selv som enten mann eller kvinne.

– Vi mangler frihet til å uttrykke egen kjønnsidentitet uten at man møter diskriminering, vold og trusler, sier Svendsen.

En relativ stor andel av befolkningen er negativ til at personer som ikke passer med noen av de vanlige kjønnskategoriene, mann og kvinne, viser kjærtegn på offentlig sted, viser levekårsundersøkelsen til SSB.

Svendsen mener at den offentlige samtalen om kjønnsfrihet så vidt er i gang, men ser at den har tatt et stort sprang de siste ukene. Tv-programmet «Født i feil kropp» på TV2 belyser hvordan personer opplever å være født med det de opplever som feil kjønn. Tv-programmet har møtt motbør fra transpersoner som peker på at det er et større mangfold enn det som belyses i serien. Likevel er det et steg på veien.

– Homokampen har vist at grunnleggende sosial endring kan skje på kort tid. Debatten som foregår nå kan føre til en større aksept i samfunnet, sier Svendsen.

Vannskille

Forskeren mener at den felles ekteskapsloven, som ble innført i 2009, har hatt en veldig stor påvirkning på toleransen av homofile. Loven ga lesbiske og homofile rett til å inngå ekteskap i likhet med heterofile.

– Det er helt utrolig hvor mye som har endret seg etter loven ble innført. Den har hatt enormt stor betydning for å bedre holdningene i Norge, og var et vannskille, sier hun.

Fortsatt skjellsord

På tross av høy toleranse, blir «homo» fortsatt brukt som skjellsord, noe som henger sammen med synet på kjønn og seksualitet.

– Homo brukes oftest for å si at en mann er for feminin, selv om det også knyttes til seksualitet, sier Svendsen.

Menn opplever oftere aggressiv homofobi enn lesbiske kvinner og det er sammenheng med forskjellig syn på kvinner og menns seksualitet.

– Kvinnelig maskulinitet provoserer mindre enn mannlig femininitet. Det har sammenheng med at maskulinitet enn femininitet i vår kultur, sier forskeren.

Konfronterer kommentarer

Kathrine Bache Nilsberg (24) ønsker seg et norsk samfunn som ikke kategoriserer mennesker.

– Jeg håper at vi kan slutte å sette mennesker i bås som det ene eller det andre. Jeg liker begrepet skeiv fordi det ikke deler folk inn i kategorier. Seksualitet og kjønn er ikke firkantet. Det er ikke sikkert at man er det ene eller det andre. Skalaen er flytende. Jeg skulle ønske at vi sluttet å presse folk innenfor firkanten, sier Kathrine Bache Nilsberg (24).

Hun synes det er høy toleranse blant de menneskene hun møter i studiebyen hennes, Trondheim.

– Det hender at folk kommer med kommentarer, men det er heldigvis ikke mange av dem. Hvis jeg konfronterer dem som kommer med kommentarer, blir jeg som regel møtt med unnskyldninger etterpå, sier Bache Nilsen.

Det var ikke like enkelt å være åpen i hjembyen Kolbotn, som det er i Trondheim.

– Jeg kom ut da jeg var 19 år og begynte på folkehøyskole. På folkehøyskolen var det et åpent og inkluderende miljø. Det gjorde meg trygg. Nå som jeg er student har jeg stor frihet til å velge hvem jeg vil være sammen med. Da er det klart jeg velger venner som er støttende, sier Bache Nilsberg.

Befriende å flytte

Kristian Sjøli (20) opplevde at det var liten aksept for å være annerledes på hjemplassen.

– Jeg er fra Steinkjer og byen ble for liten for meg. Holdningene ga ikke rom for å være annerledes. Jeg slet med å akseptere min egen seksualitet. Jeg visste egentlig at jeg er homofil, men ville ikke ta det inn over meg. Jeg var redd for den jeg egentlig er, sier Kristian Sjøli.

– Vi brukte homse som et skjellsord, og det er forferdelig. Folk kan være skjødesløse med ord de kaster fra seg, fortsetter han.

Da han flyttet til Trondheim begynte han å studere på NTNU. Det gjorde at han kom inn i et nytt miljø og situasjonen endret seg.

– Jeg gjorde ting jeg hadde lyst til og mestringsfølelsen gjorde meg mer selvsikker. I tillegg har jeg en støttende vennegjeng, noe som gjorde det lettere å komme ut. Det er veldig befriende å være i Trondheim, sier Sjøli.

Han tror at situasjonen i Steinkjer har forandret seg etter at han flyttet.

– Det er mer åpenhet nå. Åpenhet beror på at enkeltmennesker tør å utfordre normen, slik at det blir større aksept for et mangfold, sier Sjøli.

Kunne ikke bli prest

Knut Jørgen H. Rotabakk (35) mener det norske samfunnet er mer aksepterende nå enn det var for 20 år siden.

På midten av 90-tallet raste homodebatten innad i kirken.

– Jeg trodde jeg skulle bli prest, men under homodebatten skjønte jeg at jeg ikke kunne bli det. Men i dag er det annerledes og jeg kunne gått den veien. Synet til mange har forandret seg, sier Rotabakk.

I dag er Rotabakk gift, og han og ektemannen går på kurs for å bli fosterforeldre.

– Vi har venner som har fått barn med hjelp fra klinikker i utlandet. For oss mannfolk er det ikke like enkelt. Da er det surrogati som er alternativet. Surrogati er ikke like enkelt, og det kan jeg forstå. Vi gleder oss til å bli fosterforeldre. Det blir spennende, utfordrende, givende og flott, sier han.

Han fortalte familie og venner at han var homofil etter at han flyttet til Oslo for å studere.

– Det var skuffende greit når jeg sto frem som homofil til familien og vennene mine. Menneskene rundt meg var støttende og aksepterende. Det gjorde at jeg i stedet måtte gå en ekstra runde med meg selv om hvordan jeg så på dem, sier Rotabakk.