Signert tirsdag 7. april 2015

Kommunereformen og lokaldemokratiet

Å hevde at det har vært et sterkt fokus på lokaldemokratiet i forbindelse med den pågående kommunereformen vil være en betydelig overdrivelse.

Bortsett fra den ansvarlige ministerens utspill om at lokale folkeavstemninger ikke bør avholdes og en viss medieoppmerksomhet rundt Høyres interne argumentsamling mot folkeavstemninger, har det vært påfallende taust. Motivet til de mest ivrige tilhengerne av kommunesammenslåinger er da heller ikke å styrke lokaldemokratiet, det er å gjøre kommunene billigere i drift. Takket være forskningen til ikke minst professor Per Arnt Pettersen og professor Lawrence Rose, vet vi allerede ganske mye om sammenhengen mellom kommunestørrelse og kvaliteten på lokaldemokratiet. Det er relativt flere partimedlemmer i de små enn de store kommunene. Dette skyldes ikke minst at de politiske partiene gjør en betydelig innsats for å holde i gang lokallag i alle landets kommuner og lykkes godt med det. Derfor er kontaktflaten mellom lokalpolitikerne og befolkningen bredere i de mindre kommunene. Det resulterer i at folk i de minste kommunene har høyest tillit til sine lokale folkevalgte. Tillit avtar lineært med økende innbyggertall. I storbyene er tilliten til de lokale folkevalgte nesten like lav som den er til stortingspolitikerne. Det er kanskje ikke så rart. Lokalpolitikken i storbyene drives på mange måter som rikspolitikken. Det samme mønsteret gjentar seg når det gjelder tillit til kommunestyret og til ordføreren. Tilliten avtar med økende kommunestørrelse. Det stopper imidlertid ikke med tilliten til de politiske aktørene. I de største kommunene er tilliten til kommuneadministrasjonen svak. Tilliten øker med avtakende kommunestørrelse, og er særlig høy i kommuner med mindre enn 5000 innbyggere.