Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir nå ut en ny fagrapport om det mye omtalte fjellmassivet som vil skli ut og forårsake et av de største skredene i Norge på lang tid. Gjennomgangen av data og undersøkelser viser at hovedkonklusjonene står ved lag når det gjelder utløpsrekkevidder, selv om volumet er vurdert til å være noe større.

I vinter har bevegelsene under pinakkelen Mannen vært stabile og små. Årsaken til den stabiliserende effekten på fjellet er kaldt vær og lite nedbør, men fjellmassivet rører på seg daglig, viser måleinstrumentene:

* Fjellmassivet har gjennom vinteren hatt en gradvis redusert bevegelse og er nå på 0,2 til 0,3 mm pr uke.

* Fra de evakuerte flyttet tilbake 3. desember og frem til i dag har bevegelsen vært ca. 2 cm (i området med størst bevegelse)

* Siden målingene ble startet 17. september i fjor, har fjellet i det mest aktive området beveget seg over 30 centimeter.

Økt bevegelse med snøsmeltingen

Fjellmassivet som skal rase ut ligger på vel 1200 meter over havet og i et område med lite sol. Her har snøsmeltingen knapt kommet i gang.

– Vi forventer stabile forhold frem til snøsmeltingen setter inn for fullt, sannsynligvis i mai eller juni, sier sjefgeolog Lars H. Blikra til Adresseavisen. Målingene i fjor viste at bevegelsene økte når det kom nedbør og vann ned i fjellsprekkene, og med en topp på høsten før kulda stabiliserte området.

Det er nå etablert flere måleinstrumenter i området.

– Men som jeg har prøvd å formidle, er det er mye usikkerhet. Vi mener at overvåkingen er bra slik den har blitt nå. Uansett vil ikke skredet komme plutselig. Hastighetene vil øke sakte over tid, sier Blikra.

Vanskelig å beregne

Adresseavisen fløy i fjor høst over fjellmassivet rundt Mannen (1294 meter over havet) som vil rase ut - og det er åpenbart at det er mye fjell som kommer når massivet løsner. Det kan bli så mye som 150 000 kubikk, vel 15 000 lastebillass. Kanskje mer. Kanskje mindre. Å beregne slike skred nøyaktig er en umulig oppgave siden det er vanskelig å finne ut hvordan fjellet ser ut under overflaten.

Men det er hastigheten og rekkevidden disse steinmengdene vil få når raset når dalbunnen i Romsdalen som bekymrer geologene mest. Derfor går faresonene så langt ut at og truer bebyggelse og jernbane, noe som var bakgrunnen for at politiet evakuerte alle de elleve beboerne som lå nærmest skredområdet. Dette vil trolig igjen bli aktuelt når utglidningen av fjellet øker.

– Med 2-3 millimeter i uka, blir faregraden sannsynligvis økt til gul. Da blir det å følge de faste varslingsrutinene vi har, sier Blikra.

Børaplatået med sine dramatiske langsgående sprekker litt lenger oppe i Romsdalen, omfatter enda større volum. Her er det derimot ikke registrert uvanlige bevegelser i fjellet.