Så langt er bare drøyt 4 millioner kroner av en pott på 22,6 millioner benyttet til å styrke helsetilbudet til barn og unge i kommunene i Sør-Trøndelag.
– Det er bare tre kommuner i Sør-Trøndelag som gjør det de skal, nemlig å bruke disse pengene til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten både i 2014 og 2015. Det er Bjugn, Orkdal og Oppdal, sier Vibeke Olufsen, høgskolelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Hun har ledet Fylkesmannens arbeid med å kartlegge skolehelsetjenesten i Sør-Trøndelag.
Kartleggingen viser at bare 14 av 25 kommuner i fylket vil få en bedre helsetjeneste for barn og unge som følge av regjeringens satsing.
Andre formål
– Noen kommuner bruker pengene til helt andre formål, mens noen bruker dem til andre tjenester til barn og unge, blant annet bedre kosthold i barnehagen eller sommeraktiviteter. Men dette er ikke en oppgave for helsestasjonene eller skolehelsetjenesten, sier Olufsen.
Gjennom prosjektet har de beregnet hvor mange helsesøstre hver kommune bør ha ut ifra befolkningsgrunnlaget. Resultatet viser at ingen kommuner i Sør-Trøndelag følger Helsedirektoratets anbefalte minstenorm både på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten for barne- og ungdomsskolen.
Samtidig rapporterer åtte av ti ordførere og rådmenn at kommunen oppfyller kravene til tjenesten.
Mangler oversikt
– Det forundrer meg at rådmenn og ordførere har så liten kjennskap til intensjonen med helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det kan se ut til at beslutningstakerne i liten grad har oversikt over om barn og unge får et godt helsetilbud. Helsesøsters arbeid er en usynlig tjeneste, sier Olufsen.
Samtidig viser undersøkelsen at det i de fleste kommuner er uklart hvem som har det faglige ansvaret for tjenesten.
Kartleggingen viser at helsestasjon- og skolehelsetjenesten i Sør-Trøndelag har fått økte ressurser de siste årene. Men likevel er det blitt færre helsesøstre.
– Vi ser en tendens til at kommunene prioriterer andre yrkesgrupper inn i tjenesten fremfor helsesøstre. Det fører ofte til at det blir større fokus på å behandle fremfor å forebygge og styrke helsen. Dette fører også til at tjenesten blir mindre tilgjengelig for barn og unge enn før, sier Olufsen.
Helsesøster er ufarlig
– Jeg opplever at jeg er en viktig person for elevene. Det er litt ufarlig for dem å gå til helsesøster, sier helsesøster Ingrid Lien Johnsen.
Hun deler seg mellom to skoler og rundt 650 elever på Byåsen: Mandag og onsdag er hun på Selsbakk ungdomsskole, mens tirsdag, torsdag og fredag er døren åpen på Stavset barneskole.
– Ideelt sett burde det vært en helsesøster fast på hver skole. Det ville vært så trygt for elevene, for da kunne de kommet med en gang. Hvis det er noe de har behov for å prate om, så vil de ikke vente i flere dager. Jo mer en helsesøster er til stede på skolen, jo oftere kommer elevene, sier Johnsen.
Mange sliter
Hun opplever at behovet for helsesøster har vært økende de siste årene. Flere barn og unge sliter på ulike måter.
– I ungdomsskolen handler det mye om angst og depresjon, og at de føler seg trist. Det er mange som føler at de ikke strekker til, verken på skolen, hjemme eller sosialt. Noen sliter også med spiseforstyrrelser. Hver dag kommer det elever som ønsker å prate, sier Johnsen.
I barneskolen er det mange som opplever det vanskelig at foreldre skiller lag, at de får nye hjem og nye steforeldre. Da synes både barn og foreldre det er greit å søke råd hos helsesøster.
– I tillegg har vi fått flere nye oppgaver. Alle skal veies og måles i 3. og 8. trinn. Vekta er et følsomt tema, og vi må snakke med elevene og forklare hvorfor vi gjør dette. Derfor tar dette mye tid, sier Johnsen.
Les også: Helsesøster skal gi bedre ammeråd
Takle livene
Trondheim kommune oppfyller ikke Helsedirektoratets minstenorm som sier at det bør være en helsesøster per 300 barneskoleelever og en helsesøster per 550 ungdomsskoleelever. Ifølge Fylkesmannens rapport har en helsesøster i Trondheim ansvar for mer enn 840 elever i barneskolen og rundt 720 i ungdomsskolen.
Johnsen tror alle helsesøstre opplever at de har for liten tid til å ta seg av alle elevene.
– Det blir for liten tid til personlige samtaler og oppfølging. Det er mange som strever, og en del av det er alvorlig. Samtidig blir det for liten tid til å drive forebyggende helsearbeid. Det er jo det vi skal drive med. Vi er utdannet til å ha omsorg for hele mennesket. Vi skal lære de unge å takle livene sine, sier Johnsen.
Annet bilde
Fylkeslege Jan Vaage mener politikerne i fylket ikke har fått god nok informasjon om mangelen på helsesøstre.
– Rapporten viser at ordførere i fylket tror at kommunen oppfyller de normtallene som Helsedirektoratet har anbefalt. Men i praksis er det ingen som oppfyller kravene på alle områder. Dette viser at rapporteringsgrunnlaget til politisk og administrativ ledelse ikke har vært godt nok, sier Vaage.
Det var Fylkesmannen som tok initiativet til kartleggingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten i fylket. Ett av målene var blant annet å se om kommunene bruker midlene fra regjeringen til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
– Rapporten viser at disse midlene i liten grad er blitt brukt til å styrke tjenesten. Men dette tror jeg henger sammen med at ordførerne har et annet bilde av tjenesten enn det virkeligheten tilsier. Hadde politikerne hatt tilgang til bedre data, ville de valgt å bruke penger på dette, sier Vaage.
Han mener at helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjerne er en tjeneste mange tar for gitt.
– Det har gjerne vært slik at helsesøster har drevet en tjeneste innenfor de rammer de har fått, og det er blitt tatt som en selvfølge at de har gjort det de skal. Men denne rapporten viser at de har for lite ressurser og at de jobber under dårlige fysiske forhold, sier Vaage.
Stort potensial
Han oppfordrer nå kommunene til å lese rapporten og ta tak i de utfordringer de har.
– Alle har et ønske om å bli bedre på forebygging. Skolehelsetjenesten er en tjeneste med et stort potensial for å forebygge uhelse i den unge befolkningen. De unge ønsker å bruke helsesøster, og de er tilfreds med tjenesten. Men her har ikke kommunene grepet den muligheten som skolehelsetjenesten er, sier Vaage.
