–En må gi og ta, sier Arvid (91).
Tirsdag 5. mai feiret han og kona Anne-Mari (87) 70-års bryllupsdag, jernbryllup. Yngstedatteren Eva Sørung (61) hadde samlet familie og venner til selskap i sin leilighet i Dronningens gate.
–Mange tror nok det er grønnere på den andre siden, men det er ikke det. En må møtes på halvveien, og være litt raus med hverandre. Det er hardt arbeid å være i et forhold. Men punkt én er helsa. Vi har vært heldige der, sier Arvid.
Mye tid sammen
–Dessuten har de har hatt et lyst sinn, og har sett muligheter, selv gjennom vanskelige tider. «Det blir bedre», har far alltid brukt å si, forteller datteren Eva.
For livet har ikke bare vært enkelt. I 1972 fikk eldstedatteren Berit lymfekreft, og døde bare 25 år gammel. Hun hadde en fem år gammel sønn som Anne-Mari og Arvid tok mye omsorg for, sammen med guttens far.
Paret har nå fire barn, seks barnebarn, ni oldebarn og tre tippoldebarn.
–De har vært mye sammen som ektepar, det kjennetegner dem, de er som en symbiose. Og når mor har vært på butikken har far stått utenfor og ventet, forteller datteren Eva.
–En kan ikke ta noen sjanser, humrer Arvid i sofaen.
Fredsbudskap
Han vokste opp i Arkitekt Christies gate på Kalvskinnet. Foreldrene var innflyttere fra Skatval og faren jobbet på lageret hos H. Hansen nederst i Nordre gate.
Paret giftet seg i Bakke kirke 5. mai 1945. Sangkoret Sporveien underholdt. De ble kjørt med hest og kjerre til kirken, men under vielsen hadde hesten mistet en sko, og det ble bilskyss hjem til selskap hjemme hos Anne-Maris foreldre i Elvevegen 24. Det var hele 54 gjester til bords. Mattilgangen i butikkene var knapp, men slektninger som hadde gård på Hell stilte med egg og fløte, og det var stek til middag. Det var fred i emning denne maidagen, men ingen visste når krigen ville ende. Fredsbudskapet kom på et etterselskap med rester fra bryllupet den 8. mai.
–Det var stor glede og jeg husker alle forsvant til sitt, de skulle sjekke hvordan det sto til med folk i familien og kjente. Plutselig var vi alene, smiler Arvid og Anne-Mari.
Landet på Nardo
Høsten 1945 kom datteren Berit til verden, og i årene som kom fikk de sønnen Bjørn, datteren Randi og yngstejenta Eva. De første årene bodde de hjemme hos Anne-Maris foreldre før de fikk et eget, men svært enkelt husvære i Hans Nissens gate 4 i Ila.
–Når en skulle en viss plass måtte en spenne i veggene for at rottene skulle forsvinne, minnes Arvid.
Etter hvert fikk de tak i en ledig tomt i et nybyggerfelt på Nardo. Den gang var bydelen preget av kyr på beite og hesjer på jordene.
–Jeg husker min mor gråt, hun skjønte ikke hvordan vi kunne flytte så langt ut på landet, forteller han.
Men familien trivdes godt i Njårds veg 47 og fikk flere naboer med årene. På 70-tallet bygde de enebolig på Sunnland og etter det flyttet de inn sammen med datteren i en firemannsbolig på Berg.
Drev Mobilia
Paret har et langt liv med mye arbeid bak seg. Arvid jobbet i mange år som sjåfør for Anco, i tillegg til at han tok garderobevakter i restauranten i Frimurerlogen på kveldstid. Anne-Mari gikk inn i serveringsbransjen og jobbet blant annet på Skansen, puben i Studentersamfundet og Daniel i Veita. I mange år drev hun også restauranten Mobilia Stekhus i Elgeseter gate, sammen med sin mor, en søster og en kusine. Datteren Eva og mannen bidro også i familiebedriften.
–Vi var kjent for å ha byens beste biff, og vi hadde mange faste kunder. Vi visste akkurat hva de skulle ha når de kom, minnes Anne-Mari.
Reisevant
De fikk med tiden bygd hytte på Skatval hvor de ofte dro, og i perioder kjørte Arvid Anne-Mari inn til byen på jobb på Skansen, og hentet henne ved midnatt. Så dro de tilbake til hytta. Det var ikke rom for de store ferieutfluktene i unge år, men det har de tatt igjen siden. Det har blitt turer til Bangkok, Portugal, Spania og ikke minst California i USA, hvor de har slektninger. Anne-Mari har vært reiseleder og organisator, men etter et hjerneslag for noen år siden, har de litt mer behov for hjelp. Da er det godt at datteren Eva er tidligere SAS-ansatt og vant til å ordne opp i det meste, både hjemme og ute på reise.
–Det er ikke farlig å ha stor dag når en har en sånn datter, smiler Arvid og nikker til datteren Eva.
–Det er ulike faser av livet. Mor og far flyttet inn i samme hus som oss og passet barna mine da de var små. Nå er det fint å kunne gi litt tilbake, sier datteren.
