Like før jul i fjor åpnet franskmannen delikatessebutikken Alma Mater i Byhaven sammen med kona Christina Christensen. Nå går han med planer om et eget crêperie, med franske pannekaker.
Spekeskinkene henger i taket, oljer, syltetøy og tørrvarer står i hyllene og ostedisken er full av franske godbiter.
– Nordmenn er nysgjerrige. Det er større interesse for gode råvarer og store matopplevelser, og mange ser at det finnes mer enn standardutvalget på Rema, sier Raburski, som mener den norske matkulturen har endret seg mye på de ti årene han har besøkt landet.
All verdens mat - på Heimdal
Ville tilbake
I 2002 møtte han sin norske kone Christina, som studerte i Montpellier. På den tiden drev Raburski varehuset Goom. Vareutvalget besto i eksklusive klær, sko, vesker, kunst, elektronikk og mat, inspirert av det russiske stormagasinet Gum. Raburski oppdaget det kjente varehuset da han jobbet i Moskva med salg av vin og champagne i fire år på 90-tallet.
– Jeg er opptatt av det vakre. Fine klær, kunst og gode smaker, det dreier seg om det samme, sier han.
Planen var å flytte til Trondheim i 2006 og starte en klesbutikk. Lokalet var i boks, det var bare signaturen på leiekontrakten som manglet.
– I det jeg skulle skrive under kjente jeg at jeg ville tilbake til Frankrike. Jeg snakket ikke bra norsk og jeg kjente ingen her, sier Raburski og medgir at kontrasten var stor til Montpellier hvor han var en kjent skikkelse i bybildet, med stor kontaktflate
Norsk barnekultur
Han er autodidakt kokk og sammen med sin norske kone kjøpte han et vakkert lite slott i Bretagne og åpnet restauranten Le Vallon de Beauregard i 2006. Etter noen års hard jobbing fikk de referanse i Michelin-guiden, og åpnet siden brasseriet L'auberge d'Eugene, som fortsatt drives i dag. Michelin-oppmerksomheten var et stort klapp på skulderen, men hevet lista enda noen hakk. Restaurantlivet ble en livsstil og da barna Milan (6) og Masha (3) kom til verden ble det mer krevende å prioritere de lange dagene på kjøkkenet. I 2013 solgte de restauranten, og året etter brasseriet. I fjor «landet» familien i Trondheim.
– Nå lever jeg den norske drømmen med hus ved sjøen, sier han og legger ikke skjul på at barnas oppvekst var en av hovedgrunnene til at de vendte nordover.
– Norge har en egen barnekultur og oppdragelsen er annerledes enn i Frankrike. Jeg vil gjerne at barna lærer å kjenne både den franske og den norske kulturen. I Norge står barna mer i sentrum enn i Frankrike. Norge oppleves også som et tryggere land å vokse opp i, her kan ungene gå alene til skolen, og de har større frihet på mange måter, sier Raburski.
Selv vokste han opp med soverom midt mellom foreldrenes restaurant og utested.
– I 1972 åpnet de Frankrikes første diskotek. Jeg var sju år den gangen og husker jeg lå i sengen og hørte bassen fra diskoteket. Jeg ble nesten avhengig av den for å sove, ler han.
Norske forhold
Samtidig som han prøver å spre fransk matkultur, lærer han stort og smått om norsk kultur og lynne. Han minnes en av sine første turer til Norge i 2005, da han skulle treffe en av konas mannlige venner. Selvfølgelig ville han gi han vennen en «bisou», et kyss på kinnet, som er vanlig skikk og bruk i hjemlandet.
– Men jeg merket fort at han trakk seg unna, ler Raburski.
Og mens nye bekjente gjerne blir invitert hjem på middag etter første treff i Frankrike, tar det lengre tid å komme tett på nordmenn.
– Men når du først får venner, har du dem for alltid, smiler han.
Som franskmann er det de høye norske lønningene og mangelen på dagslys i vinterhalvåret som gjorde sterkest inntrykk til å begynne med. Det var også inntrykket til det franske tv-teamet som besøkte butikken i vinter. Tv-sendingen, midt i beste sendetid på den største franske tv-kanalen, har ført til at det stadig kommer landsmenn innom på besøk.
Kvalitet først
For Raburski er det også viktig å ha et nært forhold til varene han selger.
– Jeg kjenner produsentene og bøndene som har laget varene jeg har i butikken. Hvis det er gode folk som lager det, blir det også gode varer, sier han.
Han er lidenskapelig opptatt av kvalitet. Det er forskjell på svin som har stått inne i et fjøs, foret opp på kraftfor og griser som har gått ute og fått variert kost.
– Rema har også gode varer, det er ikke det. Men mye av maten som selges er produsert for å være billig, ikke for at det skal være godt. Da skurrer det hos meg.
Gleder seg til mathall
Og selv om nordmenn er blitt mer opptatt av hva de spiser, er det fortsatt et stykke igjen til franske matprioriteringer.
– Franskmenn er glad i gode oster og godt kjøtt. De bruker pengene sine på det, selv om lønningene er lavere enn her. Det ligger nok dypt i kulturen, sier Raburski, som gleder seg til byens nye mathall kommer denne sommeren.
– Jeg er ikke redd for konkurransen, jeg tror heller det vil øke matinteressen. Det blir større utvalg og vi har ulike varer, sier Raburski.
Han har sine beste omsetningsdager når det er Bondens marked på Torvet.
– Mange kommer innom her etterpå, da er de i stemning for god mat, sier Raburski.
I løpet av året ønsker han å gi Trondheims befolkning flere franske matopplevelser. Nå er han på utkikk etter egnede lokaler til et crêperie, med franske pannekaker. Målet er åpne før jul.
– Jeg tror det er mat som passer nordmenn godt, og mine crêpes er veldig gode, lover franskmannen.