På starten av 1980-tallet var det nesten 10 prosent barn i Midtbyen. Nå er det under 5 prosent.
– Jeg liker å bo her, det er kort til skolen, ja, det er kort til alt, sier Klara, som vokser opp i trehusbebyggelsen i Holstveita, et steinkast fra trikkeskinnene i Dronningensgate.
De siste 20 til 30 årene er det blitt lengre og lengre mellom hvert ekte «Midtby-barn». Men Klara er definitivt en av dem.
Sjekk hvor mange barn det bor i din bydel på adressa.nos interaktive kart.
Bruker bilen en gang i uken
– Det er flott å ha barn her. Det er ikke plass til trampoline utenfor huset, men Klara går på ballett og sirkusskole isteden, alt i gåavstand fra huset, forteller pappaen hennes, Jostein Nilsen.
Han vokste selv opp på Ilsvikøra og Sverresborg. Etter å ha bodd en del år i Sentral-Europa, lever nå han, den tsjekkisk-kanadiske kona Andrea og Klara på 180 kvadratmeter i den koselige brusteinsveita.
– Det føles ikke som å bo midt i en by. Jeg har nok natur her. Vi går til Ilaparken og videre ut i marka. Vi sykler, går på biblioteket, på kino, på kafé. Med trikken er du plutselig ved Lianvannet, forteller Andrea.
Familien har bil som står soneparkert, men det går ofte en uke mellom hver gang de bruker den. Logistikken er svært enkel. Begge foreldrene har jobber i sentrum. Det er kort vei å følge Klara til skolen, Birralee på Kalvskinnet. Om to til tre år er hun klar for å gå de få hundre meterne selv, mener faren.
Noe negativt
Familien sier de likevel opplever noen negative ting:
– Vi skulle gjerne hatt flere barnefamilier rundt oss, men her har politikerne sovet i timen. De lar investorer kjøpe opp det som er av familievennlige boliger, så seksjonerer de opp og leier ut eller selger mindre enheter.
Jostein forteller om et familievennlig hus i nærheten, med en liten jordbæråker i bakgården.
– Nå er stedet kjøpt opp av en investor og reseksjonert.
Tidligere har de også hatt problemer med naboer som har fest til sent på kvelden.
– Det er unge, uetablerte folk. Noen mener man må tåle litt bråk i sentrum, men dette handler om folkeskikk, sier Jostein.
Adressa.no skriver om byutvikling under vignetten Oppdrag sentrum.
Det arrangeres også et folkemøte om temaet.
200 barn i sentrum
I Midtbyen innenfor elveslyngen bor det ca. 200 barn og unge under 18 år. På Nedre Elvehavn: 60 barn, viser kommunens tall som er basert på Folkeregisteret. Borettslaget «Barn i byen» i Dyre Halses gate på Nedre Elvehavn har - ironisk nok - ikke så mange barn igjen.
– Det er 53 boenheter og da man flyttet inn i jula 2005 var det nok en del barnefamilier. Så har tiden gått. De fleste blir ett år eller to, men når den lille rakkeren begynner å springe ... En del av dem flytter ut når barna begynner på skolen. Nå er det maks ti barn igjen, sier styreleder Harald Berntzen.
- Vanskelig å regulere
NTNU-professor Aksel Tjora synes det er vanskelig å si hvorfor andelen barn i Midtbyen går ned, men han forsøker:
– Befolkningen her øker, men de nye boligene er ikke familieboliger. Det som utvikles av boligprosjekter er stort sett småleiligheter og noen eksklusive leiligheter. Samtidig er fasilitetene for barnefamilier ganske dårlige, med for eksempel få lekeplasser, sier Tjora.
Han mener det trengs en sterkere politisk detaljstyring av utbyggingsprosjektene nå som Nyhavna skal utvikles.
– Er det overhodet mulig å regulere så attraktive deler av byen som Nyhavna til barnefamilier?
– Det må komme særlige krav til boligsammensetning, at man prøver å få til rekkehus eller familieleiligheter som er interessante nok. Problemet er at utbyggerne ofte sier at de ikke får solgt leilighetene når de blir så dyre. Man bør også tenke helt nytt, med nye finansieringsordninger som ikke lar markedet styre hundre prosent. Det er vanskelig, men man må ta denne runden seriøst. Kanskje man også senke standarden og tilby selvbyggeprosjekter på Nyhavna, foreslår Tjora.
– Er det så viktig om det ikke bor barn i byen?
– Barn skaper liv i gater, parker og hager og bidrar også til sosial interaksjon på tvers av alder, dernest trygghet og økt sosial kapital, rett og slett at folk kjenner hverandre bedre, sier Tjora.
NB: Et lite nabolag på Ranheim er det mest barnerike i Trondheim. Der er over 40 prosent av innbyggerne under 18 år. Se hele trondheimskartet og finn ditt nabolag på adressa.nos interaktive kart.
Les også: Dette er lesernes meninger om Trondheim sentrum.
