Denne helgen kommer Aftenposten neppe til å skrive noen lederartikler mot innskrenkningene i offentlighetsloven, ettersom avisens politiske redaktør er opptatt på Bilderbergerkonferansen, hvor hemmelighold er det aller første bud. Trine Eilertsen har latt seg invitere til det hun selv kaller «en gigantisk bakgrunnssamtale», og har samtidig lovet å ikke røpe et ord om hvem som har gitt henne bakgrunnsinformasjonen.

Heller ikke i år blir Bilderbergkonferansen arrangert i Folkets Hus. Siden torsdag har de 144 deltakerne fra den øverste økonomiske og politiske eliten i Europa og USA vært samlet på det særdeles fasjonable Interalpen-Hotel i den østerrikske delen av Tyrol. 2100 politifolk sørger for at representanter for den uberegnelige massen som kalles folket, ikke kommer for nær. Flyforbudssonen, som gjelder så lenge møtet varer, blir voktet av kamphelikoptre.

Bak politisperringene nede i Buchen får noen hundre demonstranter lov til å stå med sine stakkarslige protester mot globalisering, nedskjæringspolitikk og rasering av arbeidslivets avtaler. Der står også journalistene og kaster fåfengte spørsmål etter limousinene som frakter direktører, statsministre, generalsekretærer – og en liten håndfull redaktører – opp bakkene til det avstenge hotellet.

Det er ingen grunn til å gå for dypt inn i de mange dårlig belagte teoriene om alt Bilderberggruppen skal ha stelt i stand, som euroens innføring og Tysklands gjenforening. Det meste er antakelig tankespinn utløst av hemmeligholdet. Inntil for få år siden var nemlig både deltakerliste og agenda omsluttet av den samme sekretesse som fortsatt gjelder alt som blir sagt, og hvem som sier det.

Men det er utillatelig naivt å tro at lederne for noen av verdens største konsern, statsledere og kommende statsledere, setter av fire dager hvert år uten å få noe igjen. Det vet Trine Eilertsen spesielt godt, noe jeg skal komme tilbake til.

Den åpenbare begrunnelsen for å slippe til noen få, spesielt inviterte meningsdannere som sjefredaktør Zanny Minton Beddoes i The Economist, Martin Wolf i Financial Times og Aftenpostens politiske redaktør, er ønsket om å få dem til å forstå hvorfor styringen av verden og økonomien ikke kan overlates til de andre, de som ikke blir invitert. Eilertsen er ikke bare ansvarlig for den politiske kursen til Norges største avis, hun er også hyppig brukt som kommentator i NRK. Hun er en av de viktigste premissgiverne i den offentlige debatt. Analysene hennes er skarpe og gode, det er ikke uvesentlig å vite hvem og hva hun bygger dem på.

Bilderbergerne diskuterer Hellas i år. Dessverre ble det ikke plass til noen representanter for den greske regjering blant de 144. Men tidligere EU-president José Manuel Barroso er der. Det samme er Jeroen Dijsselbloem , Nederlands finansminister og leder for eurosonens råd. Nederlands statsminister, Mark Rutte, er der også, sammen med Finlands Alexander Stubb, som for 14 dager siden ble degradert fra statsminister til finansminister. I Athen blir disse oppfattet som den moderne apokalypsens fire ryttere. Det er ikke gjeldssanering og empati for desperate grekere de kommer til å dytte på Eilertsen i kaffepausene.

Krigen mot terror står også på programmet. Da er det godt å vite at Richard Perle, kjent som Mørkets Prins, er til stede også i år, ettersom hans innsats for å få USA og koalisjonen av de litt for villige, til å invadere Irak, gjør ham til en slags grunnlegger av IS. Henry Kissinger er der også, slik at ingen kan hevde at fredsbevegelsen ikke er representert.

Kanskje kan Trine Eilertsen slå av en prat over en perfekt avkjølt Chablis med Michael O’Leary, som fra sin utkikkspost som sjef for Ryanair kan en del om ansattes ublue krav om at firmaet skal holde uniformer og gi dem lønn når de er på do. Så har hun god bakgrunn neste gang de ansatte i Norwegian truer med aksjon.

Til ABC Nyheter sier Eilertsen at diskusjonen om hvorvidt Aftenposten skal delta på Bilderbergmøtene nok var en annen den gang også gjestelisten og dagsorden var hemmelig. Men den var ikke mer annerledes enn at Aftenposten deltok også den gang, mens Klassekampen har ventet forgjeves på invitasjon.

Nå er det visst uproblematisk å menge seg med bilderbergerne: «Jeg er kommentator og har daglig bakgrunnssamtaler som jeg stort sett ikke refererer fra», sier Eilertsen til ABC Nyheter.

Slik er det selvsagt. Den som vil kommentere, skaffer seg innsikt også fra folk som ikke vil bli sitert. Likevel er det ikke uten betydning hva som skjer når nettverkene veves.

Som Trine Eilertsen selv skrev for 11 år siden, da hun som politisk redaktør i Bergens Tidende gjøv løs på byens årlige Herremiddag, et arrangement for det hun karakteriserte som «en god saus av oppkomlinger, nyrike, gammelrike og gode, gammeldagse wannabees»:

«Likevel blir selvmotsigelsen fundamental hvis middagen plutselig ikke skal bety noe, eller gi skinn av at de som er der ikke har det som mål. For hvis det ikke skjer noe av betydning der, hvis ikke akkurat dette nettverket og disse kontaktene betyr noe – hvorfor stiller da 180 av byens menn opp på middagen?»

Det kan hun jo fundere litt på, når hun i kveld setter seg til bords under kamphelikoptrene sammen med Natos generalsekretær, Shells administrerende direktør, Tysklands (formodentlig) kommende forbundskansler og mannen som inviterte henne: Hydros konsernsjef. Hun vet at de ikke ba henne for hennes blå øynes skyld. Så blåøyd er hun ikke.

Følg på twitter.com/svelle

ABC Nyheter om Eilertsens deltakelse

Deltakerlisten til årets Bilderberg-møte

Trine Eilertsen i BT 2004 om Herremiddagen

Wikipedia om Bilderberger