– Vi er frustrerte, sier Bjørn Rønning (72), Erling Killingberg (83) og Edel Eggen (85).
Leiekontrakten er sagt opp og fra årsskiftet er det slutt på aktiviteten ved museet. St. Olavs Hospital vil ta ansvar for gjenstandene i bygget. Men ingen vil sørge for videre historieformidling i bygningen som tok imot psykiatriske pasienter fra hele det nordenfjelske Norge fra 1872 og frem til 1980-tallet.
St. Elisabeth og Rotvoll er solgt
Ingen vil ta over
– Museet skal tømmes for gjenstandene, med mindre noen andre vil skrive en ny leieavtale. Men det tviler jeg på. Vi har gått en grundig runde hvor både sykehusdirektør og fylkesrådmann var involvert. Konklusjonen er at ingen er interessert i å ta over leieavtalen på lokalene, sier Knut Wik, seniorrådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Skryt fra besøkende
Pensjonisttrioen er alle tidligere ansatte ved det psykiatriske sykehuset på Rotvoll. De siste fem årene har de sørget for faste åpne omvisninger i museet gjennom våren, sommeren og høsten, og omvisninger etter avtale ellers i året. Arbeidet har de gjort gratis.
– Vi brenner for dette og føler at det har blitt neglisjert. Det er ingen som vil ta ansvar eller viser interesse, mener pensjonistene, som forteller om gode tilbakemeldinger på omvisningene de har.
– Vi har skoleelever, fagfolk og studenter her, i tillegg til de åpne omvisningene. Vi har fått mye skryt fra dem som har vært innom, sier Killingberg.
Pensjonistene er et oppkomme av historier og anekdoter fra et langt liv i psykiatrien. Killingberg begynte som pleier på Reitgjerdet i 1948 og jobbet deretter på Rotvoll, før han flyttet til Dikemark psykiatriske sykehus i 1952. I 1958 kom han tilbake til Rotvoll hvor han jobbet frem til 1988. Edel Eggen startet med vask av sykepleiernes rom på søsterhjemmet som lå på anlegget i 1948. I 1967 begynte hun på sentralbordet og ble der til Rotvoll ble nedlagt. Rønning begynte i psykiatrien i 1962 og jobbet både på Rotvoll og på Reitgjerdet før han ble pensjonist i 2006.
Belaster kulturbudsjettet
– Det fine med Rotvoll er, at i all hovedsak står bygningene som de var i 1872, da institusjonen ble åpnet, og de er i seg selv et viktig kulturminne som i sin arkitektur formidler vesentlige trekk ved samtidens behandling av sinnslidende, sa nå avdøde Arnold Solbu til Høgskoleavisa da museet åpnet.
Solbu var tidligere direktør ved Trøndelag psykiatriske sykehus og en av drivkreftene bak museet.
Da Rotvoll-komplekset ble solgt i til Nidaros Bolig (nå Aha Eiendom) i 2012 inngikk fylkeskommunen en leieavtale på museumslokalene med de nye eierne. Dette for å kunne drive museet inntil eierskap og organisering av museet var avklart. Knut Wik forteller at det er gjort forsøk på å få staten på banen for å bevare museet. Men på grunn av at bygningen var eid av fylkeskommunen er den ikke behandlet i Landsverneplan for helsesektoren, heter det i rapporten «Psykiatrihistorie – arkiv og museer, samlinger og utstillinger 2009-2010».
Fylkeskommunen betaler nå 500000 kroner i året for å leie lokalene. Det er denne avtalen som sies opp fra årsskiftet.
– Det er nå stilt krav fra politisk hold og fra fylkesrådmannen om å få en løsning på dette. Leieutgiftene belaster kulturbudsjettet og det er ikke akkurat romslig fra før. Fylkeskommunen kan ikke sitte med den leiekostnaden lenger, sier Wik.
- Synd de ikke vil leie videre
Aha Eiendom ser nå om etter en ny leietager for de spesielle lokalene.
– Vi synes det er synd at de ikke ønsker å leie videre. Vi er i dialog med mulige leietagere. Men det er begrensninger i hva vi kan gjøre bygnings-messig, og det forholder vi oss til, sier daglig leder Christian Nilsen.
Nå har lærer- og tolkeutdanningen ved Hist leiekontrakt frem til årsskiftet 2017/2018, med opsjon om forlengelse ut skoleåret 2018.
– Viktig historie
Petter Aadahl, forskningsdirektør og professor ved St. Olavs Hospital, berømmer pensjonistenes innsats med historieformidling og håper de greier å bevare noen av historiene som de tre ressurspersonene sitter på.
– Det arbeidet de har gjort er helt unikt, det er ingen som kan fortelle historien som dem. Museet ligger litt langt unna og har et areal som det er vanskelig for oss å involvere oss i. Vi vil heller forsøke å finne en annen måte å fortelle historien på, enten her i vårt medisinske museum, eller i samarbeid med Norsk Rettsmuseum, sier Aadahl.
Rettsmuseet er interessert
Johan Sigfred Helberg, direktør og konservator ved Norsk rettsmuseum, bekrefter at de er i dialog med St. Olavs Hospital.
–Vi har ingen formell avtale ennå. Men Rettsmuseet har den fagkunnskap som må til for å forvalte samlingen på en forsvarlig måte, vi har magasinplass og etter hvert også gode muligheter for å formidle den. Vi regner med å få nye lokaler i nabobygget vårt, slik at lokaler i det gamle Kriminalasylet hvor vi nå holder til, blir frigjort. Dette er celler som er så å si identiske med de på Rotvoll. Vi vil kunne drive med en adekvat formidling her, mener Helberg, som selv var med å bygge opp Rotvoll-museet da han var museumskonsulent i Sør-Trøndelag på 1990-tallet.
I likhet med Aadahl og Wik verdsetter han pensjonistenes innsats, og forstår deres frustrasjon.
– Jeg håper vi finner en løsning som ivaretar både dem og historien på best mulig måte, sier Helberg, som for øyeblikket viser utstillingen «Galskapens fengsel» på Norsk Rettsmuseum. Utstillingen åpnet i mai og gjenstandene er for det meste fra Rotvoll-samlingen.
Psykiatrihistorisk museum har åpne omvisninger fra klokken 12–16 annenhver søndag gjennom sommeren, unntatt i juli. Åpningsdatoene er 21. juni, 2. august, 16. august, 30. august, 13. september, 27. september.