I sommer hadde jeg den tvilsomme gleden av å gjenoppleve ungdomstidas bygdefest. Men det skjedde ikke på lokalet med et coverband på scenen, det skjedde på konserter med store norske og internasjonale artister. I Borggården under Olavsfestdagene og på Sverresborg. Støynivået og partyfaktoren var til tider så høy at man lurte på hvorfor tilhørerne betalte 700 kroner for å være der. Bråket var både irriterende og fascinerende. Her tilbringer Mark Knopfler snaue to timer på en scene i Trondheim, og vi kaster bort tida på å skråle med naboen. Vi er nå et underlig folkeslag, vi trøndere.
Les også kommentaren: Grønn bølge i byen
Nå kastes det stein i glasshus. Jeg vet nemlig godt hva jeg snakker om. Det er så hyggelig på konsert. Så tar man seg en øl og kanskje en til, og stemningen stiger. Og sannelig møter jeg på mange kjente. Det er så lenge siden sist, vi prater og hoier og ler. Det er nesten så jeg glemmer det som foregår på scenen. Når musikken er over og scenen forlatt, må jeg beskjemmet innse at jeg har skravlet meg gjennom en konsert jeg egentlig hadde gledet meg til. Det er litt som bygdefestene hjemme der musikken stort sett var en ramme for festen. Men bandet som spilte visste heldigvis hva de gikk til.
Les også kommentaren: Amanda i skvis
Selvfølgelig skal det være moro å være på konsert. Ikke trenger man å stå som en saltstøtte, og ikke være stille som en mus. Men alt med måte. Flere ganger i sommer har jeg syntes synd på artistene. Det gjorde rett og slett vondt å høre spede Marit Larsen forsøke å overvinne noe som lignet et ellevilt vorspiel i Borggården (som jeg tidvis deltok i, skjerpings, skjerpings). Da tåles det mer bakgrunnsstøy når Åge drar til med «Levva livet». Også i Trøndelag må det være mulig å bli enig om en konsertadferd som gjør alle fornøyd.
Les også: Musikere bør ikke spille gratis
Jeg foreslår noen enkle spilleregler:
1. Vis respekt for andre konsertgjengere. Mange har gledet seg og kjøpt dyre billetter.
2. Vis respekt for artisten på scenen. Det er ikke moro å bli overdøvet av eget publikum.
3. Vil du ha det stille så stå langt framme. Vi har ulik toleransegrense.
4. Vil du heller stå for underholdninga selv så trekk bakerst i arenaen. I verste fall, gå på gangen (der det finnes en gang).
5. Det er lov til å se an konsertene. Høymælt rock tåler som regel litt mer bakgrunnsstøy enn lavmælt visepop.
Det burde være så enkelt at selv jeg kan klare det. Jeg starter treninga på helgens Pstereofestival. Lykke til og nyt musikken!