I 1999 flyttet jeg fra Trøndelag. Jeg skulle ut og oppdage verden. Stjørdal, der jeg vokste opp, var blitt for lite. Det var ikke der det skjedde. Stedet var ikke akkurat verdens navle, sa vi, men det kunne kanskje til nød kalles verdens armhule. Og, jeg beklager, Trondheim var ikke særlig bedre. En liten provinsby. Som dere kanskje skjønner: Jeg hadde ingen umiddelbare planer om å komme tilbake.

Når jeg nå likevel har flyttet tilbake 16 år senere, har jeg oppdaget noe nytt. Kan hende er det jeg som har forandret meg, men jeg nekter å tro at det er det eneste som er skjedd. Trondheim har gått fra å være en halvdøsig by, til å bli en kul by med masse aktivitet.

Jeg elsker at vi har fått en mathall som drar opp lokale produsenter og som gjør det mulig for andre å satse.

Jeg elsker at jeg kan vandre rundt i Midtbyen og finne butikker jeg ikke ser noe annet sted – til og med en klesbutikk som lager klærne i lokalet der jeg står.

Jeg elsker at jeg kan gå på Bakklandet og dumpe inn på et sted som selger sitt eget øl fra tappekranene, og at jeg ikke er i nærheten av å ha rukket å smake på alt som finnes av lokalt øl.

Jeg elsker at det popper opp nye restauranter som tør å satse på lokale råvarer og skikkelig mat.

Jeg elsker at jeg kan gå rundt og se nye ting, oppdage rare gatenavn og detaljer jeg ikke har sett før i bybildet.

Jeg elsker at folk trykker til sitt bryst det som skjer her – og at min 67 år gamle tante er den første som overbeviser meg om at Pstereo er noe jeg absolutt må få med meg.

Jeg elsker at jeg har mulighet til å komme meg på fjellet bare kort vei unna – og har allerede begynt å glede meg til vinteren som skal bli snørik.

Og så elsker jeg at byen forandrer seg. At byen blir bedre. At byen lever. En by er som et dyr. Når den slutter å bevege seg, dør den.

Slik er det med oss i Adresseavisen også. Siden første utgave kom ut i 1767, er det meste forandret. Nå endrer vi oss igjen.

I løpet av de 248 årene vi har eksistert, er kanskje den største endringen digital. Vi satser likevel videre på papiravisen, som fortsatt har en helt sentral posisjon i manges hverdag.

Derfor får du i dag første utgave av Adresseavisen i ny drakt. Vi har fått nye og finere klær med farger og snitt som er mer tidsriktige. Forskjellene er kanskje ikke så store, men vi har valgt å gjøre det hele litt ryddigere. Jeg håper du vil oppdage at stilen er mer gjenkjennelig gjennom hele avisen, og at det blir lettere å finne frem.

På innholdssiden gjør vi ingen endringer nå. Du vil fortsatt finne den gode Adressa-journalistikken på sidene våre.

Når vi nå legger om, gjør vi det med en hyllest til trønderhovedstaden – byen vi i likhet med dere har et nært forhold til.

For oss som vokste opp i Stjørdal, var Trondheim Byen med stor B. I mange år var det her jeg gikk på kino (den gang før Stjørdal fikk en skikkelig kino), det var her jeg handlet, det var her jeg snek meg inn på utestedene jeg ikke var gammel nok til å komme inn på.

For Trondheim er ikke en by som er forbeholdt de som bor her. Denne byen hører til alle trøndere.

Ikke bare fordi svært mange av dem som sitter i viktige posisjoner i denne byen, kommer fra andre kommuner, men også fordi kulturlivet, butikkene og folkelivet er helt avhengig av folkene kommer hit.

Byen vokser seg sterk på grunn av omlandet. Du trenger verken å være fra Trondheim eller bo i Trondheim for å elske byen.

Selv elsker jeg Trondheim fordi den er en by jeg kan være stolt av, og som jeg tror har et ønske om å bli enda bedre – både for folk som bor her, folk som jobber her og folk som kommer på besøk. Det betyr mer forandring. Vi må alle tørre ikke bare å være med på, men å sette i gang, endringene. Prøv noe nytt, dyrk det ukjente. Gi meg heller en utbygging på Brattøra som slår litt feil enn ingen utbygging i det hele tatt. Det er sånt vi lærer av, og vi trenger ikke gi slipp på sjelen vår selv om vi forandrer oss.

Jeg håper også du vil være med på å løfte frem byen. Her kan du fortelle oss og leserne hvorfor du elsker byen.

Og: Send meg gjerne synspunktene på den nye papiravisen vår på tor.morseth@adresseavisen.no