Han er påpasselig med å understreke at i mesteparten av de rødgrønnes tid ved makten, var det SV som satt med ansvaret for skolepolitikken. I sin ferske bok «La læreren være lærer» poengterer han at de siste atten årene har hans eget Arbeiderparti hatt Kunnskapsdepartementet kun i halvannet år, mens SV har hatt det i åtte, Høyre i seks og Kristelig Folkeparti i to og et halvt år. Altså er det flere som er skyld i alt som er dårlig i norsk skole.

Og det er mye, i alle fall ut fra PISA-tester og nasjonale prøver å dømme. Der scorer norske elever nokså middelmådig, og ikke i samsvar med alle pengene vi bruker på skole. Frafallet fra videregående skole er en skandale. Det er brukt over 3,3 milliarder kroner for å kurere sykdommen, uten at det har gitt nevneverdige resultater. Nesten hver fjerde elev fullfører ikke videregående skole, det vil si at omlag 13 000 ungdommer går ut i voksenlivet uten fullført videregående skole. Det er en stor sløsing med ressursser på alle måter.

Les også: Politikerne tar feil

Trond Giske har gjort sin barndoms Nardo skole til ramme for sin bok. Når førsteklassingene møter spente og forventningsfulle til sin første skoledag, filosoferer lederen av Stortingets utdanningskomite over hvor mange av dem vil falle ut av systemet innen de er fylt nitten. Ut fra statistikken vil ti av de 41 elevene i første klasse på Nardo ikke fullføre videregående, og mange av dem vil gå ut av ungdomsskolen uten gyldige eksamenspapirer. Slik kan det ikke fortsette. Vi har ikke råd til å miste en eneste elev. Barn kan ikke henlegges, skriver Giske.

Les også: Lærevillig elev - synes Gina Onsrud

Ingen regjering har klart å løse problemet med frafall. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) innrømmer at det her ikke finnes noen «quick fix». Noe av det siste tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) innførte, var prosjektet «Ny giv» til flere hundre millioner kroner. Giske må vedgå at heller ikke det har vært noen endelig løsning. Skal problemet løses, må man begynne allerede i barneskolen, mener han.

Giske kaller slagordet «ansvar for egen læring» for meningsløst. Det ble lansert da Gudmund Hernes (Ap) innførte Reform 94 i grunnskolen. Han mener SVs kamp for varm skolemat egentlig var et helsepolitisk, ikke et skolepolitisk tiltak. Han mener det var feil av Ap å være med på å overføre ansvaret for lønnsforhandlingene med lærerne fra staten til KS. Her, som på flere andre områder, er Giske lærernes mann. Han vil gjenreise lærerens autoritet som leder i klassen, han vil heve statusen til læreryrket og gi lærerne et solid lønnshopp.

Les også: Har brukt 3,3 milliarder på å hindre frafall i skolen

For det starter med dyktige lærere som er sjef i klassen. Mens dagens regjering vil satse på videreutdanning av lærere gjennom Lærerløftet, vil Giske og Ap i tillegg ha flere lærere i skolen. Grunnlaget for god læring er at elevene føler seg trygge på skolen. Derfor må kampen mot mobbing ha høyeste prioritet. Giske vil stenge skoler som svikter elevene ved å la mobberne herje. Han vil ha tydeligere og færre mål for læringen, han vil legge ned utdanningsdirektoratet og rydde opp i jungelen av råd og sentre som skal utvikle kunnskapen om læring. Han vil ansette flere helsesøstre slik at elevene får hjelp til å mestre livet, og mener at behovet er hele 2350 nye helsesøsterårsverk.

Han vil ha en norm for lærertetthet, synes det er ok med nasjonale prøver, sier nei til SVs koseskole, vil begynne med lesing i barnehagen. Det får koste hva det koste vil, skolen må rustes til å hjelpe oss inn i fremtiden. Ti milliarder kroner ekstra vil han satse på skolen de neste ti årene. Han vil ha et bredt forlik om skolen. Det er det vi trenger.

Målet er felles for alle: En god skole der alle elever kan lykkes.