- Vi gjorde de første undersøkelsene om bruk av GPS-lokalisering i juni, altså før den tragiske forsvinningssaken, sier helse - og omsorgsleder Solveig Løkken.
Forsvinningssaken hvor en 69-årig mannlig pasient ble funnet død tirsdag etter å ha forsvunnet fra sykehjemmet onsdag i forrige uke, har ført til en fortgang i arbeidet med å avgjøre om sykehjemmet skal bruke denne typen teknologi som et forebyggende tiltak.
Har funnet død person i Rennebu
Sorg og lettelse ved sykehjemmet
En hurtigarbeidende gruppe på tre personer, to fra sykehjemmet og en fra Rennebu kommune, hadde sitt første møte om GPS-sporing onsdag ettermiddag.
- Teknologien er et hjelpemiddel, men det løser ikke alle utfordringene et sykehjem står overfor med tanke på at demente pasienter kan forsvinne, sier Løkken, som i vurderingen vil innhente erfaringer fra andre kommuner.
Datatyver i Trondheim avslørt av mobilapp
Voldsdømte trøndere reagerete på glovarm alarm
Prøveprosjekt i Oppdal
Én av kommunene som har høstet erfaring er Oppdal.
Siden april har Oppdal helsesenter testet ut GPS-lokalisering på tre demente pasienter fra senterets sykehjemsavdeling.
Helsesenteret valgte ut pasienter som man visste ønsket å tilbringe mye tid utendørs og utstyrte de med en GPS-brikke.
- Avtalen med hver enkelt pasient er skjedd i samråd med de pårørende. Fordi dette er en frivillig ordning, er det ikke nødvendig med tvangstiltak, og vi trenger derfor ikke rapportere om avtalen til Fylkesmannen, sier Turi Teksum, enhetsleder på Oppdal helsesenter.
GPS-utstyret består av en brikke hos pasienten og en mobiltelefon hos personalet. Hvis en pasient kommer utenom området som er avtalt, i dette tilfellet Oppdal sentrum, eller er lenger borte fra sykehjemmet enn den maksimale utetiden, får personalet umiddelbart en alarm på mobiltelefonen.
Når alarmen går, kan personalet ved hjelp av et kart på mobiltelefonen øyeblikkelig se hvor vedkommende befinner seg. Systemet varsler også når det er lite strøm på brikker og mobiltelefon.
- Det varierer fra pasient til pasient hvor brikken er montert. Mens en har brikken på rullatoren fordi vedkommende alltid bruker det hjelpemidlet utendørs, har en annen pasient brikken festet i lomma på en jakke som bestandig er i bruk utenfor sykehjemmet, forklarer enhetsleder på Oppdal helsesenter, Turi Teksum.
Slik skal Trondheim Parkering avsløre syndere på noen sekunder
Frivillige organisasjoner betaler prøveprosjektet
Prøveprosjektet i Oppdal, som varer i 12 måneder, er i sin helhet dekket av private bidragsytere.
Regningen på utstyret, som leases av Cura Service på Tolga, er på totalt 108 000 kroner og dekkes av Oppdal Helselag, Lions og jentelaget Flid.
I Rennebu er Solveig Løkken helt klar på hvem som bør ta regningen for GPS-teknologien.
- Kostnaden må ta kommunen ta. Etter hva jeg forstår stiller ordføreren seg positiv til å dekke utgiftene dersom vi bestemmer oss for å innføre GPS-lokalisering, sier Løkken.
Ifølge tall fra de offentlige innovasjonsprosjektene Trygge Spor og Samspill, et samarbeid mellom norske kommuner og SINTEF, er det registrert 50 sykehjemspasienter med GPS. Tallet er økende etter en endring i pasientrettighetsloven i 2013.
Lensmann positiv til GPS
Også en annen forsvinning ved Rennebu sykehjem aktualiserer GPS-debatten.
Onsdag 19. august forsvant 69-åringen, som tirsdag kveld ble funnet død i en bekk nord for Buvatnet. Men også tidligere i år forsvant en 83 år gammel mann fra samme institusjon. Pasienten ble til slutt funnet på kvisten på sykehjemmet.
Hendelsene har aktualisert debatten om å ta i bruk sporingsteknologi. Kommunen har nå satt i gang en hurtigarbeidende gruppe som utreder saken.
Lensmann Finn Skårsmoen i Oppdal og Rennebu er positiv til GPS-sporing av demente pasienter.
- Personlig ser jeg mange fordeler med teknologien, og jeg har ingen betenkeligheter med bruk av sporingsteknologi på pasienter som har behov for det. De personene som skal utstyres med slik teknologi, er personer som er under en omsorg. Vi som samfunn må ivareta vedkommendes ve og vel på en ordentlig måte, sier Skårsmoen til Adresseavisen.
- Å utstyre de som trenger sporingsteknologi, er å gi omsorg fullt ut. Det ville dessuten ha spart oss for mye tid og penger, sier Skårsmoen.