- Det sykmeldes for mye i Norge. Nesten en av fem personer står utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom. Det er forferdelig mange, og dette tallet må ned, sa kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav da gjestet NTNU denne uken.
Derfor tar han til orde for at Nav, i tilfeller hvor legen gir lange sykmeldinger uten tilstrekkelig å dokumentere nødvendigheten, må kunne overprøve legens vurderinger i større grad enn i dag.
Les også: - Nav begynner i feil ende (PLUSS)
- Frem til nå har Nav-ansatte hatt mye å sette seg inn i kjølvannet av reformen, og man har i stor grad godtatt sykmeldinger uten å gå mer inn på det. Man har manglet tid og kompetanse. Nå ønsker vi å bygge den nødvendige kompetansen for å kunne ivareta en mer proaktiv vurdering av sykmeldingene. Legene må tåle å bli sett mer i kortene, sier Åsholt til Adresseavisen.
- Hvordan kan Nav ha denne kompetansen?
- Legen må kort begrunne hvorfor den enkelte pasienten trenger så lang sykmelding, og så går vi inn og vurderer om det virker rimelig. Hvis vi får til et godt samarbeid med leger, så vil de etter hvert justere sin sykmeldingspraksis, sier Åsholt.
Les også: Sykefravær kostet Nav i Sør-Trøndelag 2,1 milliarder (PLUSS)
Les kronikken: Syk – men kan jobbe
Prøveprosjekt i Hedmark
Han ønsker et system med veiledende sykmeldingslengder.
- Dette vil lette både legenes og Navs arbeid og bidra til at problemet med overdreven bruk av sykmelding reduseres. Hvis legens forslag til sykmelding ikke innvilges for eksempel på grunn av mangelfull dokumentasjon, står legen selvsagt fritt til å utforme en ny og bedre dokumentert sykmelding, sier Åsholt.
Et prøveprosjekt i Hedmark har vært meget vellykket når det gjelder å få ned sykefraværet. De slet med høyt fravær, men leger, Nav, arbeidsgivere og andre parter ble enige om at aktivitetsplikten etter åtte uker skulle overholdes strengere, slik dagens allerede regelverk åpner for.
Les også: Fire menn forteller hvorfor de svindlet Nav (PLUSS)
Les også: Eriksson forbannet på trygdesvindlere
Underviste studenter
Denne uken underviste kunnskapsdirektøren medisinstudenter ved NTNU. Håpet er at de skal få et mer bevisst forhold til hvordan de bruker sykmelding enn hva dagens fastleger kanskje har.
- Som fastleger kommer dere til å oppleve et betydelig trykk av folk som ønsker sykmelding. Dere gjør dem ikke en tjeneste ved å gi dem det. Akkurat som det ikke alltid er lurt å gi beroligende midler til folk som ønsker seg det, sa Nav-direktøren under forelesningen, mens ivrige NTNU-studenter, som snart går ut i arbeidslivet, noterte.
I Nederland og Sverige har de, i likhet med Norge, slitt med høyt sykefravær. Men de tok grep og fikk ned tallene (se grafer). I Sverige strammet man inn blant annet med å innføre ubetalte sykedager, karenstid.
- Det viser at sykefraværet kan gå ned hvis man innfører tiltak. Dette er likevel ingen quick fix, og det er negative ting med det man gjorde i Sverige og Nederland. Men noe må gjøres, sa Åsholt til studentene.
To grupper dominerer sykefraværet: muskel og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Sammen står dette for 60 prosent av fraværet.
- Det er disse gruppene som befolker legekontorene våre i stor grad. Ved NTNU og andre universiteter forsker man på mange spesialiserte områder og ofte utvikles avanserte behandlingsmåter. Samtidig skjer det i altfor liten grad systematisk forskning på de typiske «hverdagslidelsene», hvor det ofte ikke er mulig å stille helt presise diagnoser og hvor det er vanskelig å finne effektive behandlingsmåter. Her trengs det forskning, sa Åsholt til studentene, i et forsøk på å overbevise om at det er nyttig å forske på større grupper som har mer utbredte, men mindre «spennende» lidelser og plager.
Les også: Stjørdal har fått Norges «største» Nav-kontor (PLUSS)
NTNU + Nav
Det er NTNU som har invitert Nav og fastleger inn i undervisningen. Samarbeidet inkluderer blant annet at studenter får praksis ved Nav-kontor. Karen Walseth Hara er lektor ved NTNU og rådgivende lege ved Nav. Hun forklarer tanken bak samarbeidet:
- Hvis du skal bli en dyktig kirurg, så må du ha vært i operasjonssalen. Hvis du skal bli en dyktig fastlege, må du ha vært i kontakt med Nav og forsøkt å samarbeide med dem, sier Hara.
- Hva tenker du om at legen må tåle å bli sett mer i kortene når det gjelder lange sykmeldinger?
- Aktivitetskravet etter åtte uker skal håndheves strengere enn det er gjort hittil. Fastlegene jeg er i kontakt med, synes dette er ganske greit, og en del opplever det som en form for støtte. Så lenge det skjer med stor respekt for pasientene, så tror jeg ikke dette trenger å være så problematisk, sier Hara.
Student Hanne Kristine Jørgensen (24) er snart ferdig med studiet og skal ut i arbeidslivet:
- Jeg tenker at leger kan ha godt av å få tilbakemeldinger fra Nav når det gjelder sykmeldingspraksis. Erfaring fra folk jeg kjenner, viser at det ofte er dårlig tid til den gode samtalen rundt hvorfor noen trenger å være sykmeldt. Vi må også å bli flinkere til å jobbe med alternativer til sykmelding, som økt tilrettelegging på arbeidsplass, sier Jørgensen.
Les også: Uførepensjonist anmeldt for svindel av 1,3 mill.
