Fra den ene elva etter den andre kommer det glade budkap: Laksen har gått på flua i større mengder enn på flere år. Namsen har hatt det beste laksefisket på ti år, det har vært oppsving i Orkla, og i Nidelven økte fangstene fra i fjor. I det store og hele har stemningsleiet langs elvebreddene steget merkbart denne sommeren.

Ikke bare elvefolket har grunn til å trekke et lettelsens sukk. Også oppdretterne langs kysten kan gjøre det. For i alle år med nedgang i laksefisket er det de som har fått skylden for feilslått fiske. Rømt oppdrettslaks med lus, og et «lusebelte» ved inngangen til fjordene, har vært de vanligste forklaringene på nedgangen i elvefisket. Teorier om at lusa ødelegger laksen har versert i de videste kretser.

I sommer har den verbale krigen mellom sinte elveeiere og oppdrettere i forsvarsposisjon stilnet. Årets laksefiske gjør at angriperne kanskje må orientere seg på nytt. For kjenner de egentlig lakselusa på gangen? Det er ikke mye mindre lus i merdene enn tidligere år, også i år har flere oppdrettsselskap slitt for å få bukt med problemet.

Kan oppgangen i fisket tyde på at lusa slett ikke tar knekken på laksen, men at det er andre forhold som påvirker laksens gang i hav, fjorder og elver? I fjor var det ekstremt varmt og lite vann i elvene. I sommer har det vært motsatt, kjølig og vannrikt. I tillegg har det vært mer næring i havet enn tidligere. Forhåpentlligvis er oppgangen varig.

Forskerne bør undersøke om lusa virkelig er den eneste skurken i elvene.