I alle fall gjelder det for ungdomspolitikere fra Nord-Trøndelag. I torsdagens debatt kom det få, om noen rabiate forslag som de voksne partikollegene ville ha blitt sjokkert over. Rødts Peder Østring ville ha lekse- og karakterfri skole. Det gjør også moderpartiet og det er ikke noe nytt. Det er heller ikke noe å hoppe i stolen over når SV og Arbeiderpartiets ungdommer snakker varmt for heldagsskolen, eller når alle vil ha billigere og bedre kollektivtilbud i fylket.
Slik var debatten på Stjørdal
På ett område kunne ungdommene i debatten ha noe å lære sin voksne partifeller: De lyttet til hva meddebattantene sa, lot dem snakke ferdig, og ventet disiplinert på sin tur til å snakke. Her var det intet valgkampsirkus. Også ungdommene i den stappfulle aulaen oppførte seg meget sindig og lyttende. I andre debatter rundt om på ulike skoler skal det ha vært litt mer heftig med grove skjellsord og kasting av gjenstander mot debattantene, ifølge en troverdig kilde, stortingsrepresentant Arild Grande (Ap) som har vært på flere skolevalgdebatter.
- Snus må tillates på skolen
Deltagerne i debatten var alle godt forberedte, de kunne sine saker godt, og de svarte godt for seg. Lojaliteten til eget moderparti var stor hos alle. Derfor ville for eksempel verken Arbeiderpartiets Gaute Børstad Skjervøy eller Høyres Erik Fløan si seg enig med de fleste andre i at kollektivtilbudet i det Ap- og Høyre-styrte Nord-Trøndelag er for dyrt og dårlig. Men det kan jo alltid bli bedre, mente de.
Temaene var konsentrert om saker som angår ungdom, men den timelange debatten ga ikke anledning til å gå spesielt dypt inn i noen av sakene. Ungdomspolitikerne diskuterte skjønnhets- og motepress, psykisk helse, elevdemokrati og var innom det store frafallet i videregående skole. Når nesten hver fjerde elev dropper ut av skolen er det ikke bare alvorlig for den enkelte, det er også et stort nederlag for så vel skole som samfunn.
- Ungdommen er mer engasjert enn de vil innrømme
Ungdommens forslag til tiltak for å motvirke og forebygge frafall var også de samme som «voksenpartiene» går inn for: Mindre teori og diktanalyse i yrkesfagene, flere helsesøstre inn i skolehelsetjenesten, skolepsykolog på alle videregående skoler, tilbud om minst en time hos psykologen i løpet av skoleåret. 22 prosent av ungdom i Nord-Trøndelag har prøvd å skade seg selv, åtte prosent har prøvd å ta sitt eget liv, ble det opplyst i debatten. Dette understreker behovet for en styrket skolehelsetjeneste.
Valgdeltagelsen blant unge er lav. Mange synes politikernes snakk ikke angår dem, mens andre ikke føler seg i stand til å ta et valg. Ungdommens lave oppslutning om særlig lokalvalg er et problem. Det betyr at en stor andel av de stemmeberettigede stiller seg utenfor de demokratiske ordningene. Det er særlig uheldig fordi mange av de sakene som behandles i kommunestyrer og fylkesting, angår de unge helt konkret.
-Jeg har ennå ikke bestemt meg, men jeg mener det er en plikt å stemme ved valget, sa en av guttene som fulgte debatten fra salen.
Slik burde flere unge tenke. Debatten på Ole Vig skole viser at ungdom kan være fullt oppdatert og engasjert i politikk. Det lover bra.