– Det var en overraskelse, og en stor glede å få en så stor utmerkelse, sier Opdal hjemme i leiligheten i Selsbakklia i Trondheim.

Dekorasjonen tildeles «som belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten». Opdal har fått mange utmerkelser for sitt arbeid tidligere, og han deler gjerne æren.

– Først og fremst føler jeg en stor takknemlighet til alle jeg har samarbeidet med opp gjennom årene.

Overrekkelsen skjer i Frimurerlogen tirsdag 22. september under Trondheim kammermusikkfestivals jubileumsgalla.

Takknemlighet

Ordet går igjen mange ganger når Kåre Opdal snakker. Han tenker på foreldrene som ga han en trygg og musikalsk oppvekst, som enebarn på gården Opdal i Beitstad i Steinkjer. Han tenker på kulturskolekollegene som fulgte hans ideal «idealisme og profesjonalisme». Politikere og kommuneadministrasjon som har fulgt opp og bedret rammene for kulturskolen. Media som har gitt kulturskolesaken omtale. Arve Tellefsen for hans vedvarende støtte og bidrag. Familien og venner, og kanskje aller viktigst, kona Inger-Johanne (82).

– Hun har vært helt fantastisk, en fenomenal støtte. Vi har vært sammen om dette, sier Opdal.

Sammen setter de seg ved flygelet, blar opp det velbrukte noteheftet med «Norske Fjeldmelodier for Piano firehændig» av Peter Lindeman og setter i gang «Skjæmtevise fra Telemarken» firhendig. Etter at de ble pensjonister har den utøvende delen av musikken vært en viktig syssel for duoen.

Imponert over forgjenger

De møttes på musikkonservatoriet i Oslo på 1950-tallet, og siden har de vært to. Etter endt utdannelse fikk Opdal jobb som organist på Inderøy og ble der i seks år. Så søkte han og fikk organiststilling i Sandnes, hvor han etter hvert startet kommunens musikkskole. Opdal forteller om «rike år» både på Inderøy og i Sandnes hvor han fikk dyrket både musikalske og organisatoriske talenter.

På samme tid i Trondheim var det Sigrid Skaug som drev byens musikkskoletilbud. Hun var enken etter Oskar Skaug som grunnla den private Trondhjems Musikkskole i 1911. Hun døde i 1969. Året etter skrev Arve Tellefsen, Reidar Knudsen og Ole Egil Torp et brev hvor de tok til orde for opprettelsen av et kommunalt musikkskoletilbud. Og slik ble det. Med erfaringene fra Inderøy og Sandnes i bagasjen kom Opdal til Trondheim i 1973 og ble den første rektoren i Trondheim kommunale musikkskole.

– De siste årene har jeg brukt en del tid på å se hva som var gjort før jeg kom inn. Det er veldig imponerende hva Skaug og hans familie fikk til, sier Opdal, og nevner også Gotfred Werner og Hans Gaare som viktige foregangsmenn.

Musikkglede

Best og rimeligst mulig musikkundervisning til flest mulig, var målet for den kommunale musikkskolen. Det var åpent opptak og stor søkning. Det ble fort vanskelig å gjennomføre på de kommunale budsjettene, og Opdal engasjerte seg for å få musikkskoleundervisningen på statsbudsjettet.

– Grunnfjellet for meg er gleden med å musisere, det er stort å oppleve det, både alene og sammen med andre. Et liv uten musikk er utenkelig, sier Opdal.

Han er glad for å se se generasjonene etter dem også har blitt musikkinteresserte. Datteren Liv er solocellist i Stavanger symfoniorkester, mens sønnen Arne Åsmund (oppkalt etter Opdals far) har tatt over hjemgården og dyrker musikken ved siden av. Til sammen har det blitt fire barnebarn, og også der er musikkinteressen merkbar. Opdal-slekta har gode musikalske gener, bekrefter kona Inger-Johanne.

De hadde stor glede av å være til stede da Beitstad Hornmusikklag rundet 100 år i sommer, med arrangement på gårdstunet og barnebarnet Daniel i aksjon.

– Far hadde smie og orkesteret ble dannet der i smia, mens bygdefolket ventet på å få skodd hestene sine, forteller Opdal.

Minner fra Haag

Ekteparet har sesongkortplasser til symfoniorkesterets konserter i Olavshallen, de stiller opp for å høre ferske talenter på kulturskolens Lørdagsskole – en institusjon Opdal i sin tid startet, etter inspirasjon fra en studietur ekteparet tok til The Juilliard School i New York på 80-tallet.

Se oversikten over kulturskolens lørdagskonserter denne høsten her

Og når de skal ha musikalsk påfyll på hjemmebane, skrur de på den franske kanalen Mezzo, hvor det sendes klassiske konserter og annen scenekunst døgnet rundt. Nylig dukket det opp en konsert fra den legendariske konsertsalen Concertgebouw. Det vakte minner fra studieåret de begge hadde ved Musikkonservatoriet i Haag i 1964-1965

– Det er utrolig artig å se, vi ser igjen dirigenter som er over 80 år nå, som vi også opplevde den gangen, og som fortsatt henger med.

Han er også engasjert i Trondheim Y's Mens Club og ekteparet har siden midten av 90-tallet deltatt i arbeidet for å få på plass det nye kirkesenteret på Sverresborg. De gleder seg over nybygget som ble innviet i fjor, etter over 50 års innsats fra ildsjeler i bydelen.

Viktige salmer

Kirken har vært en viktig plass for Opdal gjennom hele livet. Foreldrene var ivrige kirkegjengere, og i voksen alder har han tilbrakt utallige timer på orgelkrakken. Spesielt sterkt er det når lovsangen løfter taket.

–Det hører med til de store opplevelsene, smiler Opdal.

Han setter seg ved flygelet. Fingrene finner frem til salmen «Sørg du for meg, Fader kjær».

– Med alderdommen følger det noen bekymringer. Da er salmene gode å ha, sier Kåre Opdal.