18 personer sitter rundt langbordet i Østre messe på Heros transittmottak Hvalsmoen. Kong Harald og dronning Sonja følger med som veggpryd.
Statsråd Solveig Horne (Frp) har invitert seg selv til landets nest største mottak. Horne serveres lunsj, kaffe og kake. Vertskapet er landets største asylaktør. Hero ble verdsatt til om lag 200 millioner da investorbrødrene Kristian og Roger Adolfsen i fjor vinter sikret seg 57,5 prosent av selskapet.
Mens tusener av flyktninger kjemper for et trygt liv i Europa, utvides butikken i stort tempo, ikke minst i Sverige. I Norge kan Hero tilby opptil 1000 nye nødinnkvarteringsplasser på en uke. Fire nye mottak i Steinkjer, Førde, Hove og Alta åpner 1. oktober. Vestvågøy er klart 1. november.
Det er sårt tiltrengte plasser når Utlendingsdirektoratet (UDI) denne uken satt beredskap, og konkluderte med at Norge trenger inntil 7500 nye plasser fordelt på 50 nye asylmottak i år.
En milliardbransje
Mens statsråd Horne spiser forteller administrerende direktør Tor Brekke i Hero at mottaket på Hønefoss er det ypperste de har å vise til. Ifølge Brekke ofrer flere ansatte ferie og fritid for mennesker på flukt. 40 prosent av Hero-staben har flyktning- eller innvandrerbakgrunn.
Hvalsmoens metode er «omvendt integrering». Haugsbygd ungdomsskole har eget valgfag knyttet til mottaket. Lokalsamfunnet, frivillige lag og organisasjoner involverer seg i beboerne i og utenfor leiren i et bredt spekter av aktiviteter. Mottakslederen sier hun får så mange henvendelser fra folk som vil bidra, at hun nesten ikke kan håndtere det.
- Det er imponerende å høre hva alle gode krefter har klart å få til her, får statsråd Horne høre fra Brekke.
Han leverte i fjor 28 millioner i driftsoverskudd for «to enkle sjeler fra Andøya»; pengene øremerkes vekst. Adresseavisen har grunn til å tro at brødrene Adolfsen kontrollerer verdier for over én milliard kroner hver.
Storinvestorene toget inn i en voksende bransje i fjor: Mandag denne uken hadde Norge 18 200 mottaksplasser. Mottaksbudsjettet til UDI i år er på drøyt 2,3 milliarder.
Brødrene Adolfsen har bygget opp en bred forretningsportefølje i Norden. Fra kontorer i Oslo sentrum kontrollerer duoen flere konsern med virksomhet innen eiendom, helse, omsorg, velferd, asylmottak og hoteller.
- Å drive alders- og sykehjem er veldig likt hotelldrift. Sove, spise, god service, aktiviteter pluss pleie. Vi gjør hele tiden beslektede ting fra det vi har gjort før. Da er det naturlig å se på andre konsepter, sier Kristian Adolfsen.
Regjeringens bord
- Vi vet jo at vi ikke kommer til et hotell, sier en bredskuldret kar i møterommet på Hvalsmoen.
Syreren ber om å bli kalt «Coach». Tilkallingsvikaren hjelper beboere på mottaket med å finne treningsglede og motivasjon. Styrkeløfteren forteller om sitt tidligere opphold som asylsøker i transittmottaket. Transitt-begrepet brukes om innlosjeringen i første fase av papirmølla. Etter at politiet har registrert asylsøknaden, står helsesjekk og UDI-intervju for tur.
Normalt bor asylsøkere på Hvalsmoen i åtte uker. En av beboerne har vært her i sju måneder, opplyser mottaksleder Brorson på spørsmål fra Horne.
- Det var her jeg møtte de første folkene som presset og hjalp meg. Nå møter jeg regjeringen og sitter rundt samme bord, sier «Coach».
Bemanner opp
Transittmottakene vil bli den mest lønnsomme delen av Heros drift i år, spår Brekke. Kompetanse- og tolketjenester er de to andre hovedinntektskildene utover ren mottaksdrift. Konkurransen er skarp. De fem største i mottaksbransjen drifter over halvparten av landets mottak.
Stavanger kommune vil bli kontaktet for å gjenåpne et mottak med 150 plasser. Hero har planer om mulige etableringer på 20–25 steder i anbudskonkurransene selskapet nå deltar i regi av UDI. 597 ansatte i fjor blir til minst 850–900 ved årsskiftet. Brekke anslår at Hero bikker 1000 ansatte tidlig neste år.
Kampen om å overleve er hard. 44-åringen Mamer Nasif fra Qamishi i Syria sier han tilbrakte 39 dager i fangenskap hos Den islamske stat (IS) før han klarte å rømme. Det tærer på nattesøvnen.
- Jeg ble bakbundet og hengt opp etter hendene i taket. Jeg ble tvunget til å se på at folk ble henrettet, sier Nasif utenfor rom 107 i den store, brune B-blokka på Hvalsmoen.
Krisebutikk
Livskriser er en forretningsmulighet. Hvordan reflekterer direktør Brekke over det?
- Det er lett å lage retorikk på det å tjene penger på flyktninger og mennesker i nød. Vi synes en del av det perspektivet er urettferdig og blir litt simpelt. At store og økonomisk solide aktører driver i denne bransjen, gjør at vi kan satse på kvalitetsheving og opplæring. Jeg tror vi har spilt en veldig viktig rolle i utviklingen av fagfeltet, sier Brekke, og legger til:
- Staten har fått redusert sine kostnader på utbygging av mottak de siste årene med milliardbeløp. Samfunnsøkonomisk sparer staten utvilsomt store ressurser på aktører som Hero.
- Er det egentlig ingen motsetning mellom kvalitet og profittønsket?
- Tvert imot. Aktører som oss bidrar til at staten ikke bruker mer ressurser enn nødvendig og at kvaliteten presses opp, sier han.
Andelen kommunale og ideelle operatører er gått ned. Lederen for NHO-nettverket for asylmottak kan nesten ikke huske sist det kom inn nye driftsoperatører i det norske markedet.
- Dette sier noe om hvor ekstremt krevende det er å etterleve alle krav og drive virksomhet innenfor de prisene og rammene som gis, sier Brekke.
Ser til Europa
Hero er medlem i et europeisk nettverk for organisasjoner som driver mottak. Slik knyttes kontakt med organisasjoner, statlige mottak og myndigheter i en rekke land i Europa.
Sverige-satsingen pågår for fullt. Målet er å etablere mottak i hele Sverige. Ti avdelinger for enslige mindreårige asylsøkere skal opp bare Hero finner gode bygg.
Mandag åpnet et slikt mottak på Gålsjö bruk i Sollefteå kommune. Migrationsverket betaler 1900 svenske kroner per døgn per barn for opptil 20 plasser ut februar neste år.
Hero-utbredelsen stopper ikke med Sverige.
- Vi har ikke umiddelbare planer, men vi tenker i de baner. Det kommer litt an på systemene i de ulike landene. I Danmark er det i utgangspunktet ikke private aktører, men land som Tyskland, Østerrike og Sveits bruker private organisasjoner. Det hadde vært veldig spennende å etablere seg der. Å bli en europeisk aktør er en ambisjon og et spennende scenario på lengre sikt. Men vi har ingen planer i land som Hellas og Italia, sier Brekke.
Tilbake i asylbransjen
Det første Adolfsen-brødrene gjorde da de kjøpte Hero, var å etablere Hero Sverige. De vet ikke om det stopper der.
- Vi tar ett land om gangen. Vi er unge ennå, sier Roger Adolfsen.
For broren kunne 2011 vært slutten. Kristian segnet om med hjertestans i Oslo Maraton.
- Jeg fikk full service. Da holder jeg i 50 år til, sier Kristian Adolfsen.
Tidligere Hero-deleier ISS hadde styrevedtak på utelukkende å satse på det norske markedet. Brødrene tenker Norden:
- Vi er opportunistiske av natur og lytter til administrasjonens anbefalinger hvis det er fornuftig, men vi har ingen konkrete planer om det i dag, sier Kristian om Europa-utbredelse.
- Tyskland er nok et naturlig land å se på, tilføyer Roger.
I 1994–1995 var brødrene involvert i driften av flyktningmottak i Trysil, Øyer og Vestby. 20 år senere forstår ikke brødrene kritikk som rettes mot kommersielle aktører i asylbransjen. Samtidig aksepterer de at noen har et annet syn på dette. Kristian Adolfsen sier at nisjen ikke burde ha vært der i det hele tatt:
- Vi har valgt å gå inn i flyktningbransjen fordi vi erkjenner et stort problem. Vi mener vi kan bidra.
