Arbeiderpartiet har historisk sett lite tradisjon for å samarbeide med andre partier. Ikke siden samlingsregjeringen etter andre verdenskrig hadde det skjedd før 2003. Derfor var det skjelsettende da Trondheimspartiet inngikk allianse med SV, Senterpartiet og det den gang vesle Miljøpartiet De Grønne. Trondheim ble det rødgrønne utstillingsvinduet, et levende laboratorium for samarbeidspolitkk fra sentrum mot venstre. Da vi fikk den første rødgrønne regjeringen to år etter, var det med Trondheim som forbilde.
Les alt om dramaet bak den nye Ottervik-alliansen her
Forhåpentligvis blir ikke det nye trondheims-eksperimentet modell hvis det blir aktuelt med Ap i en ny regjering ved neste korsvei. Nå har Rita Ottervik nesten alle partiene i bystyret i sin fold. I tillegg til de sju samarbeidspartiene, har hun valgteknisk samarbeid med Rødt. Hun har effektivt isolert en opposisjon som er krympet til to partier med hver sin reduserte gruppe. Høyre og Fremskrittspartiet er mildt sagt skuffet over at også Venstre lenge har logret for Ottervik. Nå sitter også Jon Gunnes fornøyd på Ritas fang, sammen med Pensjonistpartiets to tidligere Frp-medlemmer.
Se videoen: Han er ikke så gæli' fali'
Rita Ottervik ønsker å bygge et bredest mulig grunnlag for sin politikk. Fordelen er at det gir oversikt og stabilitet. Men for demokratiet er ulempene store. Nå kan de vanskelige sakene diskuteres og avgjøres på lukkede gruppemøter før politikerne går ut i åpent lende i formannskap og bystyre. Slik får ikke velgerne noen mulighet til å danne seg et bilde av hva de ulike partiene står for. For alle de små partiene kan det bli en ulempe å komme i skyggen av store, mektige Ap.
Vi har allerede sett fenomenet i samarbeidet om Miljøpakken. Alle partier unntatt Frp er med i de såkalte Miljøkameratene, som kan sitte i egne møter og behandle sakene uten at andre har innsyn i diskusjonene. Når miljøpakkesaker kommer til formannskapet og bystyret, er de allerede avgjort.
Les også:Uovervinnelige Rita
Med den nye konstellasjonen får de to partiene i opposisjon en svært viktig og utfordrende rolle. De må ikke bare sette seg minst like godt inn i sakene som posisjonen. De må også få frem svakheter i argumentasjonen, stille kritiske spørsmål og ansvarliggjøre makten. For Høyre og Frp blir det nå nødvendig å finne frem til et godt opposisjonssamarbeid.
Som vi i dag skriver på lederplass, har samarbeidspartiene i det store og hele skrevet under på Aps valgprogram. Men det er mulig å gjenfinne noen av de små partienes hjertesaker i programerklæringen. De Grønne har satt sitt solide stempel på erklæringen med ambisiøse klima og miljø-mål.
Les også:Slik vil Rita endre din hverdag
Bymarka skal sikres for alle, men erklæringen inneholder intet om den planlagte Vinterparken i Gråkallen, der Krf har satt foten ned. Det er kanskje en redigeringssak, men først langt ut i programmet finner vi noen formuleringer om kultur- og næringspolitikk. Om det kan tolkes som en nedprioritering av disse viktige områdene, gjenstår å se.
Det er kanskje noe den nye maktalliansen vil samsnakkes om på bakrommet.