Med en solid oppussing av Søstrene Karlsen på Solsiden i fjor sommer, og involvering i delikatessebutikken Kjøkkenveien og den gode restauranten Kalas & Canasta på Bakklandet, er Nina Karlsen i ferd med å bli sentral i Gourmet-Trondheim.
Søstrene Karlsen har fått et godt ry etter oppussingen og vi gleder oss over et fint utvalg sjømat, og få, men fristende, innslag av kjøtt på menyen – østers kommer vi ikke utenom når det er tilgjengelig. Her servert med sitron og en stor skål saus med pasjonsfrukt.
Søt østerssaus
Østersene er friske og gode, med sitron.
– Men litt skjell-plukk i kjøttet, innvender jeg.
Vi prøver oss så med en forsiktig skvett pasjonsfruktvinaigrette i østersene.
– Det nøytraliserer hele sjøsmaken. Alt for søtt, beklager anmelderkollega Mats, og jeg er helt enig: Sausen burde kommet med advarsel.
Videre til blåskjell med chorizo, tynne skiver gulrot og fennikel, masse persille og fløte.
Det er noe med kombinasjonen blåskjell og kraftig paprikapølse som bare fungerer, i stedet for å sabotere hverandre, gir de et felles løft. Denne tallerkenen er helt perfekt balansert smaksmessig, den kremede sausen er passe tykk og det er bare å nyte. Blåskjellene er saftige og friske, vi krangler om å spise opp denne.
Dessverre holder ikke kamskjellet samme standard. Det er bakt i skjellet som følger med, sammen med gresskarpuré og kjerner.
– Kamskjellmuskelen ser jevnt og fint bakt ut, passe rått. Men det smaker ikke sånn, den mangler den nøtteaktige gnisten til et ferskt skjell, sier jeg.
Utsolgt høyrygg
– Retten mangler også salt og syre, sier Mats. En påfølgende biff tartar lider av noe lignende. Kjøttet ser bra ut, vi får kapers, rødløk, rødbeter, sennep, persille og eggeplomme. Godt, men det mangler piff som kunne gitt et ekstra løft, og det skulle visst fulgt med rugchips. Til alle forrettene har vi nytt en flaske sympatisk priset fruktig og musserende Sumarroca Brut Reserva (149,90 på polet, vi betaler 450,-). Vi sitter på gode stoler, det åpne lokalet har behagelig belysning med myk rosafarge fra baren. Lokalet er halvfullt inne, men enda flere sitter i uteseksjonen, lydnivået er også komfortabelt.
Jeg fortsetter på sjøsiden med en kremet fiskegryte til hovedrett. Oppi er «dagens fangst», som i dag er ørret, torsk og blåskjell, akkompagnert av masse selleri. Akkurat som med blåskjell-forretten, er dette en uimotståelig tallerken. Kraften er balansert og med mye smak. Fiskebitene er saftige. Med alle forrettene fortært, gjør det lite at det annonserte brødet mangler. Denne kan anbefales. Mats går for langtidsbakt lammeskank, da det viser seg at oksehøyryggen er utsolgt. Kjøttet ramler av beinet ved berøring, kokt mørt så det holder.
– Veldig godt, bekrefter Mats.
– Sausen er fyldig, rotgrønnsakene er godt tilberedt. Potetmosen er litt limete i konsistensen, men smaker godt. Alt i alt en god rett, fortsetter han.
Kake uten epler
Så langt har det skiftende laget servitører vært fint på pletten, nå er det mer vrient å få tak i dem. Men vi får tak i dessertmenyen, og min Créme Brûlée skuffer ikke. Myk, men likevel fast, masse god vaniljesmak – ikke noe juks der i gården – og en jevn, god, sprø skorpe på topp. Mats går for eplekake, men får en nokså tørr krydderkake med rå, syrlige eplebiter lagt på siden. Uten opplevelsen av sødmefylt smak av bakt eple, ser Mats snurt ut.
– Jeg kunne ikke vært mer skuffet, sier han.
Og hasselnøttisen har en kornete konsistens og smaker lite.
Den hvite dessertvinen er lunken, og heller ikke presentert.
Alt i alt har vi trålet gjennom store deler av menyen og truffet mye svært godt, mye godt og noe skuffende på fatet. Vi kommer tilbake for en hovedrett og en sjømatgryte, men vi opplevde ikke at alt holder samme høye standard, på Søstrene Karlsen.
