– Er ikke folk flest det norskeste av det norske? spør Bent Sæther.

Adresseavisen møter ham under en pause med intens øving i Verkstedhallen. Motorpsycho skal fremføre bestillingsverket «En konsert for folk flest» under Olavfestdagene i Nidarosdomen. Mange vil kanskje tro at det ligger ironi i tittelen, men Sæther hevder at det snarere er tvert imot.

– Det er mange ting som irriterer oss rundt uttrykket «folk flest», og de som påberoper seg rettigheten til å bruke det. Det er jo en sak i seg selv, men det verste med det er at det implisitt ligger en slags undervurdering av folks IQ, og evne til å forstå ting, sier han.

I år er temaet for Olavfestdagene «folk», og dette var stikkordet Motorpsycho ble bedt om å arbeide ut fra, da de ble spurt om å lage bestillingsverket. Til tross for at bandet har mange tanker om hva som kan være folkelig, var de nødt til å gå noen runder før de klarte å tilnærme seg emnet.

– Det er litt vrangt for oss, fordi vi på en måte har brukt tjuefem år på å rendyrke kantene, og det som er minst i «mainstreamen», forteller Sæther.

– Når man kommer fra Svartlamon og har pønkebakgrunn, er det lett å ha en «helligere enn du»-holdning. Det viktigste var å ikke ha det. Så det handler om oss. Ikke bare om «de» nordmennene, men «alle» oss nordmenn.

Legger lista høyt

Motorpsycho har lagt lista så høyt som de bare klarer, men Sæther mener at bestillingsverket likevel er folkelig.

– Hvis man bare gidder å høre på det, og skrur om hodet litt, så er det vel så givende som det man anerkjenner som folkelig i musikk. Jeg vil derfor si at det er folkelig fordi folk er smartere enn de er påstått å være, sier han energisk.

–Jeg synes det er litt stas å ta tilbake uttrykket fra politikere, folk som flagger sin egen sak til enhver tid, og påberoper seg å representere oss. Det er likeså greit at vi tar det, og påberoper oss å representere, fortsetter han.

Første gang på norsk

Motorpsycho tar med seg Ståle Storløkken, strykere og kammerkoret Aurum i Nidarosdomen.

– Det var to viktige forutsetninger for at vi hadde lyst til å gjøre dette. En var at Steinmeyerorgelet var oppe og sto. Vi hadde lyst til å prøve å spille på det. Den andre var at vi hadde lyst til å skrive for kor. Nå fikk vi slått to fluer i en smekk, sier Sæther.

Dette er første gang tekstene til Motorpsycho er på norsk, og all vokal er satt bort til koret.

– Vi har gjort det til et lite oratorium. De er så mye flinkere enn oss. Det blir nesten som et gresk klagekor som står og er narrativ, så det føltes rett å bare sette det bort, forteller Sæther.

Å spille i Nidarosdomen byr på visse begrensninger og utfordringer.

– Det gir klare rammer, for det blir jo suppe med en gang hvis man spiller for fort, samtidig som man får veldig mye. Alle som kommer inn døra blir jo ydmyke og klare til å ta imot noe kulturelt som har noe innhold. Det er stas å bli utfordret av såpass store kulturinstanser som den norske kirka, og domen med alt sitt meningsinnhold. Det å få lov til å få stå omtrent på høyalteret og preke sin mening. Det er jo en veldig tillit, så man tar det på alvor, avslutter han.