Restauranten har trollfigurer. Foto: Vegard Eggen

Det er ganske fascinerende å entre Oliven Cafe og Bar i Innherredsveien. Fremdeles mye trafikk utenfor de store vinduene, der de såkalte «Superbussene» kanskje snart skal fly forbi. Her inne er en annen verden – intimt, mye på veggene; foto, malerier, trollfigurer, kasseroller – og den som hengte opp alt dette brukte definitivt ikke vater.

Den skakke vennligheten understrekes av innehaveren, som sitter over sitt eget måltid innerst i lokalet, parat til å ta i mot kunder. Med dempet tyrkisk musikk på anlegget slår vi selvfølgelig til på tyrkisk efes-øl, mens innehaveren/kokken/servitøren legger ut om konseptet som nylig feiret ettårsjubileum.

I tillegg til burger og pizza i mange varianter, er det tyrkisk grillmat og guvec-retter (en slags gryterett bakt og servert i leirpotte), samt noen greske innslag, som dominerer menyen.

Tyrkiske mattradisjoner i Trøndelag reduseres gjerne til kebab på nattestid – en rett det forsåvidt er vanskelig å fornekte – men det er uansett godt å utvide repertoaret også i Trondheim.

Ingen falafel

Som forretter tar vi børek med ost og gresk salat. Falafel er de dessverre utsolgte for.

Etter om lag 15 minutter kommer varm mat på bordet. Børeken er fylt med en slags fetaost, men ikke mye.

– Veldig lite fyll og de er litt deigete på innsiden sier anmelderkollega Mats om filodeigen på børeken. Det er ikke noen usmak her, det er ikke det, vi spiser dem opp uten å mukke – de kunne bare vært så mye bedre. Den greske salaten utmerker seg med veldige gode oliven og fetaost, men mangler ellers de saftige tomatene og den smakfulle agurken.

– Det blir litt kjedelig med all isbergsalaten og den tynne, hvitløkslignende dressingen. Slik har vi aldri fått servert disse rettene i Hellas eller Tyrkia, sier Mats.

God køfte

Hovedretten blir et løft – for min del. Guvec med køfte, altså tyrkiske kjøttkaker i en gryte med tomatsaus, potet, paprika og tomat. Kjøttetbollene er fint malt og saftige, og smaker skikkelig av østen. Tomatsausen er rik og søt, og et lokk av grillet ost ligger oppå. Innehaveren var snar med å anbefale køfte, og det er til å forstå.

Mats er derimot ikke like fornøyd med sin køftevariant, servert med pitabrød, salat, tomatsaus, yoghurt og bulgur.

– Kjøttet er lunkent og sausen blir litt kvalmende. Jeg sitter ikke med en følelse av at dette er autentisk mat fra middelhavet, sier han. En positiv overraskelse vi enes om, er den tyrkiske rødvinen Yakut. Den finnes på bestillingslista til polet og fremstår som en fin grillvin for en rimelig penge (134,80 på polet, vi betaler 299,-).

Lager ikke kake selv

Vi avslutter med eplekekake med krem og is. Innehaveren vedgår at kaka er kjøpt ferdig, i likhet med is og krem. Kaka er god nok den, men noen pangavslutning med det lille ekstra, blir det ikke. Tyrkisk kaffe har de ikke for tida, kaffemaskina er til reperasjon. Noen skuffelser har det vært, må vi medgi. Det som ikke skuffer, er regninga. Under tusen kroner for tre retter hver, to øl og en flaske vin. Servicen har også vært på topp, hele veien.

Uten å være påtrengende eller overjovial, er innehaveren stadig på plass for å fortelle om maten, anbefale eller bare snakke litt om fotball. Et sympatisk sted vi skulle ønske la enda mer i å gjennomføre gode retter. Enn så lenge kommer man seg et stykke med sjarm.

Total: Terningkast 4: En snill firer for totalopplevelsen av mat, service og pris, der de to siste kategoriene imponerer mest.

Mat og drikke: Terningskast 3: Middelhavsmat av ujevnt kaliber, artig med tyrkisk vin og øl.

Service: Terningskast 4: Tilstedeværende, ikke påtrengende, glimt i øyet og effektiv.

Miljø: Terningkast 4: Hardt utgangspunkt med Innherredsveien rett utenfor, klarer likevel å lage noe unikt.

Pris: Terningkast 4: Oppløftende lav regning for en treretters med drikke, forrettene koster 65 kroner.