– Det var faen meg ikke noe lystspill, sier Per Fugelli om arbeidet med sønnens bok «Per – glimt av min far».

– Når jeg skriver om faren min, kunne jeg jo ikke lage en hyllest. Det ville blitt kjedelig, parerer Aksel Fugelli. Han og faren samlet fulle hus da de i forrige uke var i Trondheim for å fortelle om boka, som er basert på mange og lange samtaler mellom de to.

Da vi møtte dem, dultet de borti hverandre, bokset i lufta og omfavnet hverandre. Bokprosjektet har vært preget av harde tak. Men senior er sitert slik på omslaget: «At jeg lar deg, mer enn noen annen noen gang, prøve å komme inn i denne skapningen, faren din. Det er faen ta meg en lovestory i seg selv.»

Begge setter stor pris på to setninger i Sven Egil Omdals anmeldelse av boka i Stavanger Aftenblad: «Dialogene er fulle av motstand, kritikk og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.»

Var mammadalt

Boka er en av høstens bestselgere. De svært kritiske spørsmålene sønnen stiller til faren, har vakt oppsikt.

– Jeg har oppdaget ting jeg ikke visste om ham. I oppveksten i Stavanger var han en mammadalt og et dydsmønster og slett ingen opprører, slik han framstiller seg som. I dag oppfører han seg på en helt annen måte. Og jeg har fått en bedre forståelse av hvorfor han er blitt hele Norges lege. Han betyr mye, særlig for dem som har det vanskelig. For mange er han en slags reservepappa, sier Aksel Fugelli.

– Det kan hende jeg var ganske skikkelig da jeg vokste opp, men jeg har tatt det igjen i voksen alder. Du, derimot, har vært uskikkelig hele livet, svarer far.

Ligger i genene

Aksel Fugelli går også løs på det kjente sitatet «ikke vær et ett-tall på jorda, bry deg om flokken din». Han mener blant annet at faren ikke har vært tilstrekkelig til stede i sin egen flokk, og at Per Fugelli trives best i flokker der han selv er hyrde, der alle legger seg tidlig og ingen stemmer på Fremskrittspartiet.

– Jeg har selv likt å sette saker på spissen og provosere for å skape debatt. Det har vært min metode, for det klarner lufta. Dette ligger kanskje i genene, for dette er jo Aksels metode også. Han tvinger fram ærlighet, sier Per Fugelli.

– Ble du overrasket over den harde medfarten du fikk?

– Nei, jeg har jo levd med denne fyren i 46 år. Jeg vet at han er nådeløs og rett på sak. Han tok meg gjennom tredjegrads forhør under arbeidet, og det var en blandet fornøyelse. Samtidig var det godt å komme ut av halleluja-rommet jeg har befunnet meg i de siste årene. Etter at jeg fikk kreft, har jeg møtt mye mildhet og snillhet. Til og med Siv Jensen har sendt meg vennlige nikk. Men jeg liker sverdslag.

– Jeg har skrevet en biografi der jeg viser ulike sider ved ham. Men jeg har ikke vært på jakt etter skandaler. Hvis jeg skulle skrevet om hemmelige kvinnehistorier, ville det blitt ei tynn bok, sier Aksel.

– Det der er ganske frekt sagt, svarer far.

Føljetong av dumheter

– Han ble mest irritert da jeg pirket borti sakene han brenner for. Dette med flokken, for eksempel, sier Aksel. Han mener flokkmentalitet har sine negative sider, blant annet fordi det i flokker kan oppstå en holdning om «oss mot dem». Slikt kan gi grobunn for rasisme.

– Jeg har vært nokså fanatisk i de politiske besettelsene mine, på grensen til fundamentalist. Aksel setter synspunktene mine på prøve, og det har jeg godt av. Det er vanskelig å stikke av når innvendingene kommer fra din egen sønn. Han har dessuten pushet hardt på at jeg skulle være ærlig, også når det gjelder det jeg ikke har fått til. Dermed inneholder boka en føljetong av dumheter jeg har begått. Men det er flekker og dritt på alles livsløp, for vi er alle sammen ufullkomne skapninger, sier Per Fugelli.

På omslaget er han sitert slik: «Mennesket er ufullkomment og må tåle det. Jeg håper den nakne ape som trer fram i denne boka kan gjøre det greiere for menneskene å være det vi er: Medfødt feilvare.»

Jakter på nærhet

– I forordet skriver du at «fedre og sønner jakter på hverandre til de dør». Hva mener du med det?

–Det handler om at vi alltid lengter etter å komme hverandre litt nærmere enn vi får til. Dette gjelder nok alle foreldre og alle barn, fedre, mødre, sønner, døtre. Aksel og jeg har hatt våre kriger. Det har gått i bølger gjennom livet. Men konflikter er en helt vanlig del av det menneskelige prosjektet.

– Boka forteller også at du aldri før har vært opptatt av å analysere deg selv. Men i dette prosjektet har du fått rikelig anledning til det?

– Aksel har opptrådt som psykoanalytiker. At jeg aldri har analysert meg selv, er ikke noe jeg er stolt av. Det er heller en slags defekt at jeg aldri har brydd meg om motiver og konsekvenser. Jeg har vandret med freidig mot og kjempet for de sakene som har vært viktige for meg. Nå er det uansett for sent å gjøre noe med denne mannen.

Per Fugelli har hatt en kreftsykdom som har kommet og gått de siste fem årene, men den er ikke noe hovedpoeng i boka, selv om sønnen påpeker at han burde ha oppsøkt lege mye tidligere. Far har selv skrevet bok om å se døden i hvitøyet. Så lenge han ikke er innlagt til operasjoner, holder han like høyt tempo som alltid. I boka forteller han at han har holdt nærmere 1400 foredrag over hele landet. Om få dager fyller han 71 år.

Se videointervju med Per og Aksel Fugelli øverst i saken.

Kritisk: Aksel Fugelli har skrevet ei samtalebok om sin far der Per Fugelli får en rekke kritiske spørsmål. Foto: Espen Bakken
Motstand: Aksel har opptrådt som en slags psykoanalytiker. Jeg trives godt med motstand, sier pappa Per. Foto: Espen Bakken