Foto: Kristian Helgesen

Til å påberope seg å være en familievennlig restaurant, er trappa opp temmelig smal og bratt. Men vel oppe i andre etasje i Søndre gate, åpner et varmt lokale seg.

Det lukter lovende. Eksotiske krydder. Indisk musikk på svalt volum. Anmelderkollega Mats ankom få minutter før meg, men har allerede fått servert en Cobra-øl.

– Dette kan bli bra, gliser Mats, som i motsetning til meg har tilbrakt flere uker på indisk jord. Mats har også fått med seg at stedet har en stor, såkalt tandoori-ovn av leire, som kan bli fryktelig varm og som mye av maten tilberedes med. Navnet på plassen har altså gitt seg selv, en indisk restaurant med tandoori-ovn; Indian Tandoori Restaurant.

– Min erfaring fra rundreiser i India er at ting kan ta lang tid, men hittil er det motsatte bevist, her i dag, sier Mats etter at servitøren kjapt har gitt oss menyen.

Indisk rødvin

Gledelig nok byr stedet ikke bare på mange titalls indiske spesialiteter, etter egne ord basert på «originale oppskrifter arvet i generasjoner». Her er det også indisk rødvin å få! Vi prøver en Shiraz fra Sula Vineyards, som ligger i Nashik, om lag 18 mil nordøst for Mumbai. Den er varm og krydret, litt sødme, og viser seg å være en god match til den sterke maten som kommer.

Først et fat papadam, runde, tynne, lyse, sprø brød, nesten som flatbrød, med karvesmak. Servert med yogurtbasert myntedipp, og det er helt fortreffelig.

– Dette knuser potetgull med holiday-dipp, jubler jeg. Det føles også mange ganger sunnere. Appetitten skjerpes.

Deretter et fat pakora, friterte grønnsaker. Spesielt «løkringene» er fantastiske.

– Faktisk noen av de beste løkringene jeg har smakt. Sprø, søte og saftige på samme tid. Ypperlig til yogurtdipen, som frisker opp, sier Mats.

Fresende panne

Det er et par andre bordsettinger i restauranten, men vi stadig oppmerksomhet, med svært høflig tilnærming. Den stillfarne servitøren er ofte innom for å høre om vi trenger noe.

Vi går for «Tandoori Sangam» til hovedrett, «kjøkkensjefens anbefaling», som det står i menyen. Den kommer i en fresende varm, okseformet panne, og består av ganske mye; fileter av kylling, lam, og storfe, samt hvit fisk (uvisst hvilken), store reker og seekh kebab (kvernet, krydret kjøtt). Alt tilberedt i tandoori-ovnen og lagt i en rik tomat og paprika-curry. Vi kjenner mye hvitløk, litt koriander, og mye annet spennende krydder integrert i curryen. Kyllingen og fisken er dessverre tørr, ellers godt, saftig kjøtt, smakene er virkelig på plass. Chilivarmen balanserer vi med raitaen, en ny, frisk yogurtdip.

La oss ikke glemme å nevne nanbrødene; et med masse frisk koriander og et med kjøtt og løk-fyll. Begge sprø og saftige, svært smakfulle, nesten måltider i seg selv.

– Disse nanbrødene er akkurat som jeg husker dem fra India, sier Mats fornøyd.

Desserten imponerer

Vi har ikke vært bortskjemte med gode desserter på indiske restauranter, overflod av sødme, eventuelt standard kjøp i form av is har ofte vært melodien. Ikke her.

Gajar Halwa, der gajar står for gulrot, mens halwa er en mer generell dessertbetegnelse, er som en myk, oransje gulrotgrøt, der smaken av grønnsaken står frem, uten å overlesses av sukker. Den er nærmest frisk.

Gulab jamun er langtidsfriterte melkeboller, dyppet i sirup, også dette velsmakende og friskt. Begge dessertene kommer med hjemmelagd krem og is av god kvalitet.

Chai-teen vi drikker til desserten er heller ikke sukret og er et veldig godt følge til finalen av måltidet.

Alt i alt et veldig solid indisk måltid, med noen høydepunkter, men også litt tørt kjøtt i hovedretten. Servicen har vært vennlig og tilstedeværende, men vi kan ikke si at servitøren har gitt av seg selv. Noe kluss med rekkefølgen på maten og bestillingen ble det også.

Lokalet er koselig, men vi ser spor av den kinesiske restauranten som lå her tidligere.

Helhetsinntrykket er uansett så godt at vi definitivt kommer tilbake!

Foto: Kristian Helgesen
Foto: Kristian Helgesen