Fem nøkkelpersoner gjør Det norske teaters store høstsatsing «Halve kongeriket» vel verdt å få med seg:

1. Are Kalvøs tekst er original og finurlig, et folkeeventyr for vår egen tid. Hvem andre kunne finne på å lage humor av livet i Kontroll og konstitusjonskomiteen i Stortinget, og hvem andre ville fått det til å funke?

Stykket er et kreativt blikk på Haakon og Mette-Marits posisjonering i norsk virkelighet, og ikke uten velrettede spark i ulike retninger. Men først og fremst er dette veldig morsomt.

2. Ingrids Bjørnovs musikk. Komponisten, tekstforfatteren og utøveren Bjørnov kan bli vel intrikat både musikalsk og tekstmessig; men her har hun laget gode låter som fungerer; temmelig høyt over gjengs musikal-standard.

3. Marit Moum Aunes regi. Ingen kluss og ingen kunstpauser i de mange krevende vekslingene i en oppsetning der alle spiller flere roller og skifter hyppig mellom dem. Likevel er de forskjellige rollefigurene tydelige. Full pupp, men det roes ned når det trengs.

4. Ola G. Furuseths to kongelige og en statsministerkandidat. Siden hans dager på Trøndelag Teater har Furuseths sceniske og komiske talent vært åpenbart. Nå er han blitt hot for alvor, og kan sees hyppig på skjermen, fra eksempel frisk utøver av dyresex i «Kampen for tilværelsen» til selvgod leder for kristen ungdomsklubb på «Side ved side». i «Halve kongeriket» er han fin som Jonas Gahr Støre, herlig som kronprins Haakon; og epokegjørende bra som kong Harald. Det er mange bra krefter i sving i scenen, blant annet er det grunn til å merke seg Bartek Kaminski og Pål Christan Eggen. Men Furuseth tar kaka, sammen med:

5. Charlotte Frogner har som få andre en kombinasjon av vokal styrke og komisk talent. Hun er herlig som stykkets hovedperson, den klossete, men ærgjerrige stortingsrepresentant Anna fra Gløpen og også som Mette-Marit. Silje Lundblad er understudy, med første innhopp i forestillingen 17. november, og så skal de alternere. Vi som kjenner Lundblad vet at hun vil tilføre rollene en annen, spennende dimensjon. Det hadde vært morsomt å oppleve en forestilling med henne også. «Halve kongeriket» tåler uansett gjensyn.