Kulturminister Thorhild Widvey bør ha noen gode kort på hånden når statsbudsjettet presenteres i neste uke. Hvis ikke, er det overhengende fare for at hennes posisjon i kulturlivet svekkes ytterligere. Uten at det kan sies at hennes virke som kulturminister har gitt hennes status som handlekraftig og faglig sterk i det politiske landskapet utenfor kulturlivet heller.

Det er grunn til å understreke at NRKs dramatiske sak for Olavsfestdagene onsdag, om at festivalen er på vei bort fra «trygg» plass på statsbudsjettet, er basert på anonyme kilders lekkasje fra statsbudsjettet. Om motivet for lekkasjen er varsling og/eller ønske om å skade en allerede svekket kulturminister, gjenstår å se.

Les også: Olavsfestdagene mister knutepunktstøtten

Lekkasjen går hovedsakelig på hva som vil falle bort og i svært liten grad på hvordan bortfallet av en omstridt ordning er tenkt løst. At knutepunktordningen for festivaler foreslås avviklet, er egentlig ikke overraskende, etter jevnlig kritikk mot ordningen fra festivaler som ikke omfattes av den, samt evaluering av ordningen etter initiativ fra kulturministeren.

Det mest oppsiktsvekkende i saken, slik den har blitt presentert denne uka, er om det legges opp til at knutepunktordningen avvikles, men at to av de første festivalene som kom inn i ordningen, Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge, sikres langsiktig drift og støtte på statsbudsjettet.

Hvis det stemmer, og alle de andre festivalene som i dag har knutepunktstatus, deriblant Olavsfestdagene, skal konkurrere med dem som ikke har det om en stor pott administrert av Kulturrådet, vil det bli det bli en politisk og kulturell strid som vil gi kulturministeren en tøff høst.

Sett fra Trondheim og Olavsfestdagene oppfattes det som grovt urettferdig om beslektede festivaler i Bergen og Harstad sikres langsiktige rammer, mens Olavsfestdagene overføres til en usikker sekkepost. Det er vanskelig å se for seg at Kristelig Folkeparti vil bidra til å rive grunnmuren under landets største kirke- og kulturfestival.

Hvis Olavsfestdagene og for den saks skyld Jazzfestivalen i Molde settes i spill, vil midtnorske politikere fra regjeringspartiene og deres støtteparti vil få en vanskelig sak å forsvare på hjemmebane, mens Trond Giske og alle som vil være kulturpolitiker i opposisjon får en anledning til å markere seg og fortelle hvor mye bedre kulturpolitikken var under rødgrønt styre.

Det kan være gode grunner til å omorganisere, også i kulturlivet. Et protesttog for å beholde knutepunktordningen for norske festivaler vil nok bli ganske kort. Det er også svært gode grunner for å argumentere kulturpolitisk for at en institusjon som Olavsfestdagene sikres offentlig støtte, med forpliktelser på en kulturell, regional og nasjonal plattform. Akkurat som Festspillene i Bergen, Festspillene i Nord-Norge, Jazzfestivalen i Molde og Førde Internasjonale Folkemusikkfestival. For å nevne noen.

Thorhild Widvey har fått mye kjeft fra kulturlivet. Forfatter Erlend Loe kalte henne tidligere i måneden «Europas svakeste kulturminister». Det er nok å ta hardt i. Klassekampen meldte i sommer at Kulturdepartementet i Widveys periode har brukt 18,5 millioner på utredninger og rapporter, som regel av private konsulentselskap.

Konsulentbruken kan kritiseres, men den har øyensynlig bidratt til mer realitetsorientert politikk. Det kommer til uttrykk i to av stortingsmeldingene fra departementet i år, om filmpolitikk og kringkastingspolitikk. På disse områdene har Widvey likevel klart å komme i skuddlinjen fordi hun i liten grad har klart å få fram konsekvenser av og mål med endringsforslag.

Derfor bør kulturministeren ha noen gode kort på hånden om framtidens festivalstøtte når hun presenterer statsbudsjettet neste uke. Hvis ikke er det overhengende fare for at Thorhild Widvey blir den mest upopulære kulturministeren i eget felt siden Eleonore Bjartveit. KrF-politikeren startet også sin gjerning med å kutte kraftig i filmstøtten, i 1989. Hun rakk å åpne Olavsdagene i 1990, før hun ble den svakeste parentesen i rekken av kulturministre i Norge. Hun ble for øvrig etterfulgt av Åse Kleveland, som innførte ordningen med nasjonale knutepunktfestivaler.