Kulturminister Thorhild Widveys tredje forslag til kulturbudsjett har litt tydeligere satsinger, i styrking av områder og institusjoner. Samtidig gjøres det noen grep som stiller andre mottagere av offentlige kulturmidler i mer usikker posisjon, deriblant Olavsfestdagene i Trondheim.

Det er grunn til å understreke at kulturbudsjettet på drøyt 13 milliarder, med en vekst på tre prosent fra i fjor, i det store bildet ikke er noe radikalt brudd med norsk kulturpolitikk. De fleste budsjettforslagene ligger i en forlengelse av tidligere praksis, med justering for prisstigning sånn omtrent.

Sett fra Midt-Norge er det ikke mye å juble for i budsjettforslaget. Nedleggelse av knutepunktordningen for festivaler er et varslet mord. Kulturministerens begrunnelse for å opprettholde ordningen rent økonomisk for to av festivalene, Festspillene i Bergen og Festspillene i Nord-Norge, strør salt i såret for Olavsfestdagene.

«De to store festivalene er nasjonale institusjoner», sa kulturministeren på sin pressekonferanse onsdag, som begrunnelse for at festivalene i Bergen og Harstad fortsatt sikres offentlig støtte i statsbudsjettet, mens den beslektede festivalen i Trondheim må melde seg i ny og større kamp om midler fordelt av Norsk kulturråd.

Les også: Verre enn Olavsfestdagene fryktet

Kulturrådet ble samtidig oppfordret til å vurdere mer langsiktige ordninger for festivalstøtte. Det kan fort føre til en slags mellomløsning med Kulturrådet som det nye knutepunktet. Før det vil det sannsynligvis bli forsøk på omkamp i Stortinget.

Det er ikke bare når det gjelder musikkfestivaler at kulturbudsjettet virker vennligere stemt mot Vestlandet enn Midt-Norge. Statsministerens og kulturministerens regioner kommer påfallende bedre ut på flere områder. Norsk filminstitutt får ny filial i Bergen som skal forvalte insentivordningen for film. I den økte satsingen på regionale filmfond er det også ventet at Bergen vil få en god del av den økte pengepotten.

Museer i Rogaland og Hordaland får 57 millioner kroner i regjeringens sysselsettingspakke, mens teatrene i Bergen og Stavanger får ca. 10 millioner ekstra fra samme pakke. Kultursatsing mot næringskrise på Vestlandet låter fortjenestefullt. Sett i sammenheng med ekspertgrupper og utvalg kulturministeren har bemannet, virker det som om hun ofte har mest blikk for vestlige deler av landet.

Nullmoms på nettmedier er et viktig håndslag til mediebransjen, som forhåpentligvis også kommer publikum til gode. De må til gjengjeld betale mer for billetter til kino- og kulturopplevelser, ved at lavmomsen for billetter til kultur- og idrettsarrangement foreslås økt med to prosentpoeng, dvs. hele 25 prosent. Det mest kulturfiendtlige forslaget i statsbudsjettet kommer riktig nok fra Finansdepartementet.

Selv om hovedtyngden av budsjettet er «omtrent som før», er det bruddene som angir retning. «Mer dynamisk og fremtidsrettet» er statsrådens egne ord. Om gaveforsterkning, insentivordning og mer makt og penger til kulturrådet gir mer og bedre kultur for pengene gjenstår å se. Foreløpig er det Vestlandet som har mest grunn til å være fornøyd med kulturministeren.