Øystein Dolmen gjør for tiden suksess som manusforfatter for familiefilmen «Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin» som sist helg passerte 150 000 besøkende på kino. Dolmen har sagt at manuset til filmen egentlig var klart alt i 1986. Det var i så fall ikke de eneste ablegøyene han bedrev det året.
Høsten 1986 havnet Dolmen nemlig på førstesiden av Adresseavisen som polfarer, i Roald Amundsens fotspor. «Til Sydpolen» var oppslaget, som fortalte at siden Ludvigsen hadde dratt til Bergen, så kunne Knutsen like gjerne dra til Sydpolen. Turen hadde dessuten et miljøvennlig formål. Dolmen skulle redde kongepingvinen fra utryddelse, meldte Adresseavisen.
Det var litt av en ekspedisjon Dolmen fortalte Adresseavisens reporter Trygve Lundemo om. En blanding av miljøvern og storpolitikk fikk reporteren til å assosiere med en: «fantasifull James Bond-historie», men han forsikret leserne om at: «Det er sant, hvert eneste ord».
Dolmen skulle dra fra Tyholt via Stockholm og slutte seg til den svenske ekspedisjonslederen Anders Palm, før de skulle dra via London og Cuba i en stornordisk ekspedisjon med 40 deltagere. At også Estland skulle delta, støttet av Sovjet, ga ferden storpolitiske dimensjoner, fortalte Dolmen. Hans inngang til polferden var en annonse i Dagens Nyheter, som søkte deltagere til ferden. «Den eneste måten å lære seg å sette pris på Trøndelag på, er å oppleve noe enda jævligere», forklarte Dolmen.
Dolmen skulle være eneste nordmann på turen. Foruten å være ekspedisjonens pressekontakt, skulle Dolmen gjøre forefallende arbeid. Han skulle også skrive reisebrev fra ekspedisjonen. Disse hadde barnebladet Magne sikret seg rettighetene til, fortalte avisen. Fordi de hadde spurt først. «Det var så sprøtt at jeg sa ja øyeblikkelig» forklarte Dolmen.
Også NRK og andre aviser, bl.a. Aftenposten og Dagbladet rapporterte om Dolmens nært forestående sydpolekspedisjon. Drøyt tre måneder etter, i midten av januar 1987, var «polfarer» Dolmen på førstesiden av Adresseavisen igjen. Da under tittelen «Årets bløff», hvor det ble fastslått at «radio, aviser og publikum er lurt trill rundt av gærningen fra Landstads vei».
I den nye, mer kritiske artikkelen, kunne Adressa demonstrere og fastslå at bildene som Dagbladet hadde trykket av Dolmen på Sydpolen var i virkeligheten tatt i Bymarka. Direkterapportene på radio fra turen var ringt inn på dårlig telefonlinje, «angivelig via en satellitt over Karachi i Pakistan, mens han i virkeligheten satt lunt og godt hjemme».
Til Adresseavisen sa Dolmen at det egentlig ikke var hans feil at utrolige historier, om søk etter Scotts lik og forslag om ekskrementeksport fra Sydpolen til gjødselfattige land, ble tatt for god fisk. «Det var pressen som kom til meg, og så stilte jeg meg til disposisjon og gav dem de svarene de ville ha», sa Dolmen , og sa han så på spøken som et «eksistensielt eksperiment».
Han fortalte at når han ble observert på gata og spurt om han ikke var i Antarktis, svarte han at han pendlet, og ble trodd. «Reaksjonene viser at folk viser større tillit til det som står i avisene, enn til at de ser meg på gata», sa Dolmen og hevdet han faktisk hadde vært i Syd-Polen, nærmere bestemt i Zakopane, på grensen til Slovakia.