Kavli får The Congressional Gold Medal for 2014, den høyeste sivile utmerkelsen som kan tildeles i USA.

– Det er fantastisk, sier sønnen Pål Guthorm Kavli (67). Han medgir at familien brukte litt tid på å forstå hvilken ærerik utmerkelse faren nå blir tildelt.

Sammen med broren Dennis (63), Pål Guthorms sønn Lars Guthorm (38) og Dennis' datter Liv Johanna (12), representerer han faren, som døde i 1995, når medaljen deles ut i Kongressen i Washington i dag, torsdag.

Les mer om seremonien på Monuments Men Foundations hjemmesider.

Krigshistorie

Guthorm Kavli tok arkitektutdanning ved NTH i Trondheim, men studiene ble avbrutt da krigen kom. I april 1940 deltok han i kampene på Hegra.

Hegra festning ble et nasjonalt symbol for den norske motstandsviljen under kampene i 1940. 9 april i år mintes etterkommere av soldatene hendelsene på Hegra.

Etter et kort fangenskap fortsatte han arkitektstudiene ved NTH. I 1941 valgte han å komme seg over til Sverige og videre til England for å fortsette kampen derfra. Under ventetiden i Sverige studerte han kunsthistorie ved Universitetet i Uppsala. Etter et hasardiøst forsøk på å komme seg til England med en gammel frakteskute, som mislyktes, fikk han flytransport over i 1942.

Kavli fortalte lite om krigsminnene til sine nærmeste.

– Som så mange andre veteraner snakket han lite om krigen, og vi forsto nok ikke betydningen av det han var med på før i godt voksen alder, sier sønnen.

«Det er 75 år siden Norge ble angrepet av Tyskland. Interessen for krigsårene har på nytt blusset opp, godt hjulpet av nye filmer, bøker og tv-serier. Det skaper ny diskusjon og tvinger oss også til å reflektere over det som skjer i dag», skrev Adresseavisens samfunnsredaktør Stein Arne Sæther i denne kommentaren i mars i år.

Kulturvern

Guthorm Kavli ble etter hvert knyttet til Forsvarets overkommando i London. i 1944 ble han, som eneste nordmann, med i en spesialstyrke kalt «Monuments Men». I det siste året av krigen beordret general Eisenhower opprettelsen av en internasjonal gruppe som sammen skulle jobbe for å beskytte og bevare kunst- og kulturminner i de okkuperte landene. I boken «25 år på kongens slott og veien dit» (1992) forteller Kavli om møtet med professor og oberstløytnant Geoffrey Webb som ledet kulturvernarbeidet ved den allierte overkommando, Shafe. Våren 1945 reiste de sammen fra Paris, og dro videre gjennom Belgia og Tyskland og tilbake til Frankrike. Unge Kavli sugde til seg inntrykk og kulturhistorie fra et Europa herjet av krig.

– Vern av kulturminner er minst like aktuelt i dag, for eksempel den raseringen som skjer i Syria, sier Pål Guthorm Kavli.

I fjor kom filmen «The Monuments Men» som handler om  kunsthistorikere og arkitekter, samlet mot slutten av 2. verdenskrig for å prøve å redde europeiske kunstskatter stjålet av nazistene. Men selv om historien og rollelisten var sterk, var ikke filmen god, mente Adresseavisens anmelder.

Snakket med Quisling

Da freden kom i mai 1945 ble Kavlis oppgave å finne ut av hva de tyske styrkene hadde tatt av norske kunstgjenstander. Samtidig ville han få rede på hvordan det sto til med norske minnesmerker etter fem års okkupasjon. Kavli reiste rundt i landet og orienterte seg om situasjonen for minnesmerkene. Han fant at mye var godt bevart. De tyske styrkene hadde også hatt en tilsvarende avdeling som de allierte, som hegnet om kulturminner. Men hva var stjålet og fjernet av norsk kunst og kunsthåndverk?

Kavli ville høre hva Vidkun Quisling visste om dette. 31. mai 1945 kom møtet i stand, Kavli møtte ham i fengslet i Møllergaten 19 i Oslo, sammen med de to konstituerte politifullmektigene for landssviksaker, Jens Evensen og Hans B. Myhre. «Han så blek ut, var bustete på håret og ubarbert. Han var iført en mørk vinterdress med lusekofte under jakken, på bena hadde han tøfler», skriver Kavli i boken.

Quisling fortalte blant annet at noen kunstverk trolig var sendt til Tyskland, og at rundt 50 malerier var forsvunnet fra Slottet. Qusling kom også inn på politiske forhold og ønsket å forklare sine valg.

Nær kongen

Etter krigen fortsatte Kavli kulturminnearbeidet, og var Norges representant i internasjonale fora. Han arbeidet som arkitekt i noen år før han i 1949 ble sjef for kunstindustrimuseet i Oslo. I 1962 fikk han jobben som slottsforvalter. Han tok fatt på oppgaven med stor ærbødighet og iver og samarbeidet med Kong Olav var spesielt godt, ifølge sønnen Pål Guthorm.

– De kom veldig nær hverandre, og jeg tror de hadde mye glede av hverandres selskap, forteller han.