«Nøtteknekkeren» er en juletradisjon mange steder, som tradisjonelt eventyr eller yndig ballett. Den heimavlede versjonen som spilles på Trøndelag Teaters hovedscene beveger seg så langt fra det opprinnelige eventyret at den er blitt sin egen referanse.

LES OGSÅ: Rottene inntar hovedscenen

Siden sist er de fleste skuespillere byttet ut, noen roller er justert, en ny låt er kommet inn; men hovedopplevelsen er den samme. Dette er spennende så det holder, uvørent i formen, men også julete så det holder.

Vi møter unge Marie og enda yngre Fritz, deres klossete pappa og myndig-barnslige stemor Edel, en bitter hovmester (som egentlig drømmet om å bli scenekunstkritiker), snurrige onkel Seniliussen og dessuten et enda frodigere rollegalleri i lekeland. Stygge, slimete rotter, naivt optimistiske leker, fragile porselensfigurer, de heroiske gutta på skauen i Nøttevernet, og en frodig quizgeneral. Alle har sin oppgave i å enten hjelpe Marie og Nøtteknekkeren å redde jula; eller å hindre dem i det.

Det er den inderlig onde Rottekongen som vil ødelegge jula, og tre nøtter må finnes for å hindre ham i det. De to sentrale dobbeltrollene som den bitre hovmester / Rottekongen og snille onkel Seniliussen / julenissen innehas som forrige gang av henholdsvis Øyvind Brandtzæg og Trond Ove Skrødal. Spesielt førstnevnte får mye å spille på i denne forestillingen. Og han gjør det.

Marianne Meløy er herlig kalkunaktig som den genuint barnlige Edel, men nøkkelen til suksessen er likevel først og fremst hele ensemblet, og dernest barnerollene sin fortjeneste. På premieren fredag kveld var Fillip Flaten-Hoff en flott lillebror Fritz. Maja Elise Nordbach Malum fremstilte den mye større rollen Marie, og det gjorde hun med imponerende avslappet autoritet.

LES OGSÅ: Gjennom nåløyet til Nøtteknekkeren

Scenografien på «Nøtteknekkeren» er eventyrlig storslått, til å drømme seg bort i; det skal godt gjøres å ikke komme i en viss julestemning bare av den.

Så er ellers forestillingen en krevende balansegang mellom å være en eventyrlig historie for de (kanskje ikke aller) yngste, og en teaterlek med spesielle koder til de voksne. Det er mye å glede seg over foreldre og ungdommer, iberegnet ferske referanser til så vel Justin Biebers amputerte norske show som RBK-spillernes hatsang til Molde. Men «Nøtteknekkeren» mister aldri syne av hva den er: En forestilling for hele familien, som forener tradisjon og fornyelse, julestemning og prompehumor.

Musikken er en sentral del av forestillingen, med gode fellesnumre. som «We Are The Ratpack» og fengende soloprestasjoner, som Ingrid Bergstrøms avsluttende julehit, og Hans Petter Nilsens nye quizmaster-låt.

Fortsatt kunne forestillingen tålt noen et par enda mer fengende refrenger, tempoet kunne vært høyere, dansenumrene kunne vært enda tightere og rottetrioen Rusk, Rask og Ratata kunne tatt internhumoren enda lenger ut. Lydmessig er det i hvert fall forbedringspotensial.

LES OGSÅ: De døde har sannelig våknet

Det er jo greit å fortsatt ha noe å gå på. Men finner du frodigere juleunderholdning tilpasset hele familien enn dette, må du gi meg et tips.

LES OGSÅ: Humor er som heroin