Professor Kathleen M. Blee, som forsker på fremveksten av rasistiske bevegelser, kan bekrefte dette. Bør vi være bekymret?

– Ja, til en viss grad. Flyktningstrømmen og frykten for at muslimene skal ta over Europa passer inn i de rasistiske bevegelsenes propaganda. Det gjør det lett å rekruttere nye medlemmer. Ekstremistene har makt nok til å rekruttere helt vanlige folk, også de høyt utdannede. Det ser vi bare på alle stjernestudentene som drar for å krige for IS. Folk må begynne å forstå at rasistiske bevegelser kan skade hele samfunn, og ikke bare deler, sier Blee.

I Frankrike er det høyrepopulistiske partiet Front National blitt et av landets største partier. I Tyskland lurer noen på om den neste forbundskansleren vil komme fra det immigrantfiendtlige partiet «Alternative für Deutschland»– og dét knappe 70 år siden andre verdenskrig.

Rakrygget sitter Blee i en sofa i Grand Hotells resepsjons område. Hun er i Oslo for å snakke om ti misforståelser om rasisme for studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo. 62-åringen har brukt mesteparten av livet sitt på å forstå rasisme og hvordan kjønn påvirker rasistiske bevegelser.LES OGSÅ: Fra sitt hjem i Hamburg ser Ingvar Ambjørnsen verden forandre seg fra dag til dag. Han er både rørt og engstelig. LES OGSÅ: Geert Mak tror noe godt kan komme ut av flyktningkrisen i Europa

Alle kan bli rasister

– Vi tror ofte folk går inn i slike bevegelser fordi de er marginaliserte, sinte og voldelige. Min forskning viser heller at medlemmene ofte kommer fra middelklassen, er smarte og utdannede folk og ikke spesielt rasistiske. Det er når de først havner i en rasistisk gruppe, for eksempel gjennom en venn eller bekjent, at de blir sosialisert og inkludert i såkalte «hemmeligheter» som er vanskelige å komme seg ut av. For eksempel at jødene kontrollerer oss og har skyld i at kjæresten slo opp. LES OGSÅ: Rapport fra et mørkere Tyskland

Rasistisk oppførsel fører gjerne med seg dalende kontakt med familie og venner, økt sannsynlighet for å få sparken og plutselig ser de ut som stereotypene vi har av rasister.

– Vi lager oss ofte falske fordommer om medlemmer i rasistiske grupperinger fordi det er trøstende å fortelle oss selv at dette aldri ville skje oss. Poenget er at dette kan skje alle, sier Blee.

Ensomme ulver

– Hvordan hindrer vi at folk blir medlemmer av rasistiske bevegelser?

– Jeg synes det er mye mer interessant å snakke om hvordan vi skal få disse menneskene ut av gruppene. Ny forskning har utviklet såkalte exit-strategier, som identifiserer gruppemedlemmer som er på et tidspunkt i livet hvor det er mulig for dem å snu. Slike tidspunkt er, banalt nok, gjerne hendelser som brister ved de ideologiske standpunktene til rasistene, som å få et handikapet barn eller oppleve vennskap og støtte fra mørkhudede mennesker. Intervensjon i slike tilfeller viser seg å være veldig effektivt for å hindre at gruppene vokser, sier Blee.

Ifølge henne er det vanskeligere å identifisere såkalte «lonely wolfs», høyreekstremister som opererer alene.

– Hva kan vi gjøre for å fange opp disse enmannsterroristene?

– Vi kan ikke ignorere dem, slik strategien hittil har vært. Det har flere tilfeller vist seg å være farlig og helt feil. Men hvordan vi skal fange dem opp tidlig nok, vet vi ikke enda, sier Blee.

Flere kvinnelige rekrutter

Overraskende mange kvinner er blant det økende antallet rekrutter til rasistiske og høyrepopulistiske bevegelser. Selv om høyreekstreme bevegelser kjennetegnes som antifeministisk med en sterk machokultur, omtaler Blee antakelsen om at rasistiske grupperinger for det meste har mannlige medlemmer, som en sterk misforståelse.

– Kvinner ser utrolig nok medlemskapet som en empowerment, en slags myndiggjøring av seg selv. Mange finner for første gang et sted de blir hørt, får ta plass og dytte tilbake de deler av samfunnet de føler påvirker dem og familiene deres negativt.

Hun har i flere år studert kvinnelige medlemmer i den amerikanske, rasistiske bevegelsen Ku Klux Klan, og sammenligner medlemsrekrutteringen der med rekrutteringen av kvinner til terrorgruppen IS i Syria og Irak. Å rekruttere kvinner er strategisk. Kvinner blir sjeldnere mistenkt for å være rasister eller terrorister.

– Fra utsiden ser det ut som om kvinnene gir fra seg all makt, men for dem er dette ensbetydende med å ha funnet makten de har lett etter, makt til å endre verden og beskytte seg selv fra immigranter, arbeidsløshet og andre ting de mener truer familiene deres, sier hun.LES OGSÅ: Jenta med den gule jakken - reportasje fra flyktningkrisen i Europa