– Trondheim er helt enorm. Jeg kunne aldri tenkt meg å forlate byen, sier trondheimspatrioten- og tegneren Furseth.
Den første kalenderen kom i 1981, laget for salg til inntekt for ishockeyklubben Ørn. Nå er han klar med sin 35. utgave av kalenderen «Gamle Trondhjæm» med 12 fargesterke motiver fra Trondheim, både av i dag og fra en svunnen tid. Strinda kirka, Marken i Bymarka rundt 1970, Prinsenkrysset fra 1938, Nordre gate anno 1970 og Baklandets Skydsstation er blant motivene denne gang.
I 2009 laget TV-Adressa en reportasje på Furseth. Se den her.
Tekster fra historiker
– Det har en kulturhistorisk verdi at noen prøver å bevare en del av de kjente motivene fra byen vår, sier vennen og medhjelperen Ola R. Lund.
Nytt av året er at bildene er ledsaget av korte tekster av historiker og journalist Per Christiansen.
– Det har gitt meg en ekstra piff, det at det er noe nytt, sier tegneren.
Bringer frem minner
Ved hjelp av lokalt næringsliv har mange av beboerne ved byens helsehus fått kalendere de siste fem årene. Det har blitt en kjær gave for mange, og har fått frem igjen minner fra tiden de selv var unge. Det er kjent at pasienter med demensdiagnose husker best hendelser og inntrykk fra barndom og oppvekst, og Furseth har fått særs gode tilbakemeldinger fra både beboere og ansatte som sier bildene av gamle Trondhjem er en igangsetter for gode samtaler om minner og opplevelser fra gamle dager.
– Det varmer å høre at bildene virker slik, spesielt siden min mor også fikk demens, sier Furseth som også holder kåserier med utgangspunkt i tegningene sine.
Han tar utgangspunkt i gamle bilder, eller egne fotografier. At han er over snittet interessert i bil skinner gjennom på mange av tegningene, og mange av bilene som er med har han selv, eller noen i slekta, eid.
Utflyttede trøndere
Furseth trykker årlig opp mellom 7–9000 eksemplarer av kalenderen. I tida før jul står han selv på kjøpesenter og selger kalendere og bilder. Etter mange timer i arbeidsrommet i kjelleren i huset på Nardo gjør det godt å komme seg ut blant folk.
– Jeg er glad i folk, og bildene engasjerer mange. Noen ganger får jeg også korreksjoner på årstall eller husfarger og sånne ting, og det er helt greit. Det er bare artig, sier tegneren, som fikk mange reaksjoner da han tegnet Studentersamfundet med gulfargen som bygget tidligere hadde.
– Det var flere som lurte på hva jeg holdt på med, humrer han.
Utflyttede trøndere er et annet marked for kalenderen som kommer eksklusivt i papirversjon.
– Konkurransen er hard, men jeg ser at både unge og gamle er interessert i byen vår, sier Furseth.
Valgte yrkeslinje
Han vokste opp i Ulstadløkkveien på Lademoen på begynnelsen av 50-tallet. Faren jobbet som lagerformann på Lilleborg industrier på Lade, og Furseth jobbet også der i flere år, med alt fra såpekoking til tannkremsalg.
Hadde det vært i dag ville han kanskje blitt diagnostisert med ADHD, mener han selv. Foreldrene fant i hvert fall ut at lille Leif Otto fant roen med tegnestifter og blyanter. Slik ble det også i skoleårene, «så lenge gutten fikk tegne var han stille», var omkvedet. Lærer Aksnes så talentet og lot poden dekorere tavlene i klasserommene til jul, som det var tradisjon for. Siden hadde han lærere som Thorvald Slettebak og Roar Wold som betød mye. Wold anbefalte unge Furseth å studere arkitektur, men han valgte isteden yrkeslinje og utdannet seg til reklametegner.
– Det kom reaksjoner på valget mitt fra familie og venner rundt meg. De hadde nok heller sett at jeg valgte høyskolen. Men jeg har aldri angret på det, sier Furseth og gjør seg klar for nok en førjulsstri med et nytt opplag trondheimshistorie i kalenderform.