- Nå blir vi kvitt gubbestemplet

Trondheim var første stopp for Harald Eias bokbad med Karl Ove Knausgård og Åsne Seierstad. Det ble både latter og alvor i Storsalen på Studentersamfundet torsdag kveld.

- Jeg er ingen profesjonell litteraturviter, men jeg skal stille de spørsmålene jeg virkelig lurer på. Ingen av spørsmålene jeg skal stille Karl Ove og Åsne har blitt stilt meg før, forteller Harald Eia like før han går på scenen.

Opprinnelig var det Jo Nesbø som skulle sitte i stolen ved siden av Knausgård, men da krimforfatteren måtte melde avbud, steppet journalist og forfatter Åsne Seierstad inn på kort varsel. Ordstyrer Eia, som skapte debatt da han i en kronikk skrev at ros og anerkjennelse fra menn betydde mer for ham enn ros fra kvinner, var glad for å få Seierstad med på laget.

Skamløse Seierstad

- Nå blir vi kvitt gubbestemplet. For ti år siden ville ingen ha reagert på at to mannlige forfattere og en fyr reiste rundt for å gjøre bokbad, men i dag ser det ikke bra ut, sier Eia, som mener Seierstad er en morsom person å intervjue.

- Åsne eier nesten ingen skam. Hun kan si «Ja, boka mi er en New York Times-favoritt» rett fram. Hun har personlighet som en mann når det gjelder slike ting og det er gøy, sier Eia som forfatteren som avlyste et planlagt skikurs for å vikariere for Nesbø. Seierstad sier hun heller ville prate om litteratur og livet med Eia og Knausgård.

- Både Harald og Karl Ove er spennende mennesker og de er begge unike i sine måter å se verden på, sier Seierstad til Adresseavisen.

- Eia sier de nå ble kvitt gubbestemplet. Hva tenker du om det?

- Det skal han være glad for, sier Seierstad og ler.

Historier fra Utøya

Det var Knausgårds og Seierstads forfatterskap som sto i sentrum denne kvelden. Da New York Times publisere sin list over årets ti beste bøker tidligere i desember, var Seierstads bok «En av oss», som handler om Anders Behring Breivik og terrorangrepet 22. juli 2011, med på lista. Hennes bok «Bokhandleren i Kabul» endte med rettssak.

- Jeg kan ikke ha en slik sak til. Du kan komme unna med én, men blir det mer vil folk tenke «det er noe med den dame», sier Seierstad.

Da hun jobbet med boka om 22. juli, lot hun de viktige personene lese igjennom alt. Foreldre og søsken av ofre fra Utøya som delte sine historier, kunne når som helst trekke seg fra bokprosjektet.

- Jeg synes fremdelses det er vanskelig å snakke om 22. juli. Så for meg ville det største marerittet vært at en morskal si at jeg har tråkket på hennes døde sønns minne.

Forfatter uten empati

Knausgård leste fra flere utdrag fra «Min Kamp». Skriver man om sitt eget liv, slik Knausgård har gjort i de seks romanene Min Kamp utgjør, blir man kjent med nye sider av seg selv. Da han jobbet med «Min Kamp», oppdaget Knausgård flere sider ved seg selv som han ikke likte.

- Jeg har alltid tenkt at jeg er en god mann, men så oppdaget jeg at når det kommer til stykke, er jeg kanskje ikke det likevel. På et tidspunkt oppdaget jeg at jeg egentlig ikke bryr meg om andre mennesker, fortalte Knausgård, som ikke tror han er den eneste forfatteren som mangler en del empati.

LES OGSÅ (PLUSS): En forfatters rockereise

- Jeg tror det er et element som finnes hos mange forfattere, det er et element vi må ha for å skrive, tror jeg, sier Knausgård.

Passende nok avsluttet Eia med å presentere en personlighetstest både Seierstad og Knausgård hadde gjennomført, og publikum fikk nok bekreftet mye de allerede hadde forstått. De ble nok bedre kjent med både Knausgård, Seierstad og Eia etter kvelden i Samfundet.

Kjersti Havdal473 00 553kjersti.havdal@adresseavisen.no