Sjøkreps med svinesvor, fenalår servert i tacoskjell av rug, røkt kolje med pulled pork og kongekrabbe med friterte glassnudler.
– Her er fusion-konseptet tatt til et nytt nivå, sier anmelderkollega Mats, mens vi studerer menyen på siste tilskudd på Solsiden.
Det gikk fort unna i fjor, da hotellkjeden Rica ble kjøpt opp av Scandic, og det mangeårige flaggskipet innen ekstragavant hotellfrokost, Rica Nidelven, plutselig sto uten direktør, markedsansvarlig og kokke-overhode. Snart kom nyheten om at nettopp de tre, Bjarte Gjerde, Peter Gjerde og Lars-Erik Vesterdal, snuste etter et rendyrket restaurantlokale, og i sommer åpnet Nordøst i Renaas gamle lokaler på Solsiden.
På eiersiden har trioen fått med seg laksemilliardær Gustav Magnar Witzøe, blant de ansatte er flere Rica-travere som har utmerket seg i kokkekonkurranser, og lokalet er innbydende oppusset, med sitteplasser i to etasjer.
LES PÅ PLUSS: Tidligere Rica-sjefer avslører nye planer for restaurant på Solsiden
Vi teller minst 12 ansatte i sving i det stilige lokalet, en slags åpen installasjon av en peis gjør det trivelig og varmt, på toalettet nede surrer asiatiske språkkurs over høyttalerne.
– Her har de satset, og det på mange måter utenom det vanlige, sier Mats.
Friske drinker
Konseptet er å bruke smaker og teknikker fra «Østen», på lokale råvarer. Stedet har også brukt flere måneder på å utvikle drinker i samme ånd, og vi lar oss anbefale «kvitveitj» og «saltodram», begge forfriskende, syrlige cocktailer med ingredienser som sjøgress fra Stokkøya, ingefær og wasabi.
Ny restaurant på Solsiden åpnet dørene
Spisemenyen er oversiktlig og lettfattelig, med noen dele-retter, tre retter med steam buns og ni småretter - «smaken av Nordøst». Du kan plukke ut retter selv, eller gjøre som oss: dele retten «ni smaker», det vil si alle smårettene, til kroner 995 til sammen. Nordøst har satt viner til rettene, vi overlater alt til servitørene.
– Denne flaska er håndlaget. Ser du godt etter, ser du at den er litt skeiv, forteller vinkelneren med en Kloster Eberbach Steinberger trocken (2012) i hånda. De har selv importert vinen, og serverer den til alle så lenge lageret rekker – en gjentakende historie utover kvelden, når flere viner presenteres. Det er en herlig riesling, som går godt til de første tre smårettene: rå kamskjellbiter i syltynne, sprø kremmerhus-lignende sylindre, vårrull med kongekrabbe, risnudler og friterte glassnudler, og rå laks med soyasaus og en mengde andre ingredienser plassert i en take away-boks.
Mye friterte nudler
Alt er ekstremt lekkert å se på. Kamskjellene er min favoritt. Myk, god, nøtteaktig havsmak, med sprøtt skall, en forsiktig chilimajones og friske selleri-strimler. Alt funker sammen, en vordende kamskjellklassiker. Mats jubler mest for laksen. Det er avanserte saker nede i pappboksen den serveres i. Bittesmå kuler av eple, som har vært vakumpakket sammen med eplejuice, det er en silkemyk avokadokrem, koriander, mango og såkalte «sesam-pops», sprø sesamsmakende stenger.
– Fantastisk! Nydelig syre, veldig friskt, sier Mats.
Dessverre er ikke alle gode ting tre, i første servering. Vårrullen med kongekrabbe, chilisaus, løkpulver og sprø nudler er først vrien å dele mellom oss, dernest er det lite krabbe og mye sprø nudler. Vi ble advart mot sterk chilisaus, men den er nokså mild, likevel blir sausen redningen vi søker oss mot på fatet. Det eneste som gir retten smak. To innertiere og en skuffelse så langt.
Sjøkreps med svor
Med fatlagret sauvignon blanc fra Von Winning i glasset, tar vi i mot de neste tre rettene: friterte «pinner» med krabbe og røkt kolje, sjøkreps og friterte kolje-kuler. Servert på store steiner, små steiner, satt opp på trespyd.
– De har virkelig lekt seg her, men det ser jo stilig ut, sier Mats.
Vi er helt samstemt om at den tredje retten er best. Friterte kuler av kolje, servert med en fantastisk remulade-lignende sak med hint av ingefær, chili og lime, fulgt av nydelig baconcrisp og sprøtt rispapir farget sort med blekksprutblekk. En nytelse både for øyne og gane.
– De kulene er akkurat passe salt og veldig smakfulle, sukker Mats.
Det beste til slutt
Det er stigning når de siste tre rettene kommer. Tacoskjell av rug med fenalår, pak choy-salat, sesam og ramsløksmajones, er trioens store outsider. En veldig salt rett, som ikke har noe å gjøre med taco, som den visuelt etterligner. Salt og røksmak dominerer. Poenget er at man skal tenke på flatbrød med fenalår, når man spiser. Merkelig nok hjelper det veldig.
Wonton med oksehaler, servert med plommesaus og hoisinsaus, er knakende godt. Spesielt plommesausen er fantastisk, går som hånd i hanske med det møre, langtidskokte oksekjøttet.
– Det er masse sødme i sausen, men den balanserer retten veldig bra, mener Mats.
Denne gang det beste til sist, sprø and i pannekake, med agurk, vårløk og hoisinsaus med andekraft. De serveres ferdigrullet, i en holder opprinnelig beregnet for kroneis. Kjøttet er smakfullt og virkelig sprøtt, ypperlig mot den myke pannekaka og hoisinsausen. Og ikke minst den retten som passer best til rødvinen, Baron de Ley siete vinas (2006).
Bør testes ut
Vi er behagelig mette etter å ha delt niretteren, og lar oss lett overtale til dessert. Hvit sjokolade med med eplebiter smaksatt av grønn matcha-te, er igjen en visuell nytelse. Sjokoladen formet som hvite hønseegg, en forsiktig kakk så finner vi eplesyltetøyet. Og det er godt og balansert. Grillet bananbrød med karamellsorbet og kandisert ingefær er enda bedre, med luftig kake og sprø topp.
2000 kroner betaler vi til sammen for mat, vin og desserter. Et åpenbart kupp.
– Blant de ni rettene vi har fått, har det meste vært ekstremt bra! Det er et par uforståelige vrier, men de er samtidig interessante og engasjerende. Dette er et toppsted, slår Mats fast. Med så mange servitører i lokalet, har servicen vært optimal, rettene har kommet i behagelig tempo og vinene servert med historier om vinmakerne. Det er åpenbart masse spisskompetanse på kjøkkenet. Alt er ypperlig utført og balansert. Om de dristigste rettene vil treffe akkurat deg, det vet vi ikke. Et par av kombinasjonene er vanskelige å stille seg til doms over. Til syvende og sist må du smake selv, og det kan vi iallfall trygt anbefale.