Jakobsen er teolog og 1700-tallsforsker og har skrevet bok om teologen og naturforskeren Johan Ernst Gunnerus, som levde fra 1718 til 1773. Mange kjenner navnet. På Kalvskinnet er både Gunnerus gate og Gunnerusbiblioteket oppkalt etter ham.

Hannah Rygens kjærlighetsbrev er en av utallige skatter som er å finne på Gunnerusbiblioteket.

Mange vet også at han opprettet Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab sammen med historikerne Peter Frederik Suhm og Gerhard Schøning.

Færre vet at han blant mye annet skrev Norges første flora, «Flora Norvegica», og at han var en ivrig kartlegger av livet i havet langs hele norskekysten fra Midt-Norge og nordover.

LES OGSÅ: Magnus Lagabøters landslov finnes også på Gunnerusbiblioteket.

Opptatt av slimålen

- Forfatteren Morten Strøksnes gjør nå suksess med «Havboka». Noe av den samme fascinasjonen for havet finner vi hos Gunnerus. Han etterlot seg detaljerte beskrivelser av arter som håkjerring og brugde. I likhet med Fridtjof Nansen og i nyere tid zoologen Per Hafslund, var han også svært opptatt av slimålen, forteller Jakobsen. Han er førstebibliotekar ved NTNU-Gunnerusbiblioteket og sitter midt oppe i materialet Gunnerus etterlot seg.

Selve livsløpet til Gunnerus er det bare noen få eksperter som kjenner til. Jakobsens bok, «Gunnerus – og nordisk vitskapshistorie», er også den første som er skrevet om ham. Torsdag kveld holder han foredrag om Gunnerus i Trondhjems Historiske Forening i Suhm-huset på Kalvskinnet.

LES OGSÅ: Trondhjems Historiske Forening står bak byens bronseplaketter.

Han var en gåte

- Vi har ikke bare Gunnerus gate, vi kunne også snakket om Gunnerus’ gåte, mener Rolv Nøtvik Jakobsen.

Mannen han skriver om var ikke bare svært mangfoldig i sin virksomhet, hans egen person er svært lite til stede i de mange skriftene han etterlot seg.

- Materialet vi har etter ham er så omfattende at det er vanskelig å få oversikt over. Tekstene hans er svært saklige, og han skriver nesten ikke om seg selv. Men vi vet at han hadde et bredt, internasjonalt kontaktnett, og han blir beskrevet som gemyttlig og jovial. Arbeidskapasiteten hans må dessuten ha vært enorm. Han skrev blant annet et stort verk i åtte bind på tysk om naturrett. Han skrev teologiske verker på latin og mye naturhistorie, om fisker, fugler og planter. For Suhm og Schøning, som begge var svært anerkjente historikere, var han et forbilde. Han var dem overlegen på en rekke andre felter, sier Jakobsen.

Et hestehode foran

Både Suhm, Schøning og Gunnerus kan anses som grunnleggerne av kunnskapsbyen Trondheim, men Jakobsen antyder at Gunnerus lå et hestehode foran de andre, blant annet fordi han var så bredt orientert.

Gunnerus ble født i Oslo og gjorde en betydelig akademisk karriere i København og Tyskland. Han ble blant annet professor i teologi i København før han ble utnevnt til biskop i Trondheim i 1758. Bare to år etterpå dannet han sammen med Suhm og Schøning det som senere ble Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Forsket under lange visitaser

- Mens Gunnerus i første del av karrieren var opptatt av filosofi og teologi, ble han mer og mer interessert i naturvitenskap i sin tid som biskop i Trondheim. Han la ut på en rekke visitaser som medførte lange sjøreiser gjennom et bispedømme som strakk seg helt fra Molde til Vardø. Dermed fikk han god tid til å kartlegge både dyr, planter og livet i sjøen.

- Hvorfor denne dreiningen fra filosofi til naturvitenskap?

Datidens forskere spente over et mye bredere felt enn de gjør i dag. At Gunnerus ble så - opptatt av å undersøke hva som fantes langs kysten, hadde også sammenheng med at kongen i København ville ha best mulig oversikt over ressursene i det dansk-norske riket. Gunnerus og hans kolleger mente dessuten at ved å studere naturen, alt som Gud har skapt, kunne man få vite mer om Gud.

Johan Ernst Gunnerus var en av kunnskapsbyens grunnleggere. Foto: Ivar Mølsknes, Adresseavisen